Den norske regjeringen, som vil forby handel med israelske bosetninger i de palestinske områdene, sendte i juni et forslag til en lov om et slikt forbud ut på høring, slik sedvanen er i den norske lovgivningsprosessen.
Blant instansene regjeringen inviterte til å uttale seg om lovforslaget, som vil straffe slik handel med opp mot tre års fengsel, var som normalt en lang rekke av statens mange myndigheter og institusjoner, samt fagorganisasjoner av alle slag.
Om man holder disse utenfor, var også åtte NGO-er, altså organisasjoner som i prinsipp ikke skal være tett forbundet med statsmakten, utnevnt som høringsinstanser, nærmere bestemt:
Amnesty International, Fellesutvalget for Palestina, Flyktninghjelpen, Med Israel for fred (MIFF), Norsk Folkehjelp, Norges Røde Kors, Redd Barna og Palestinakomiteen i Norge.
Av disse er det kun MIFF som har et fordelaktig syn på Israel, mens flesteparten av de andre NGO-ene har arbeidet politisk for at Norge ikke bør drive handel med israelske bosettinger – og for fleres vedkommende har vært finansiert av den norske staten.
Undersøkelser fra israelske NGO Monitor som Document har fått tilgang til, påviser i detalj hvordan seks av disse organisasjonene går aktivistisk til verks mot Israel.
Redd Barna, som de senere årene har mottatt flere titalls millioner kroner fra Norge til prosjekter i de palestinske områdene, har ved flere anledninger, som i 2024 og 2025, oppfordret regjeringen og Norges Bank til å sikre at norske investeringer ikke bidrar til Israels «ulovlige okkupasjon» av palestinske områder og faren for «folkemord og krigsforbrytelser» i Gaza.
Et brev til finansminister Jens Stoltenberg om norske investeringer som bidrar til «okkupasjonen», ble undertegnet både av Redd Barna, Norsk Folkehjelp, Amnesty International, Fellesutvalget for Palestina og Palestinakomiteen i Norge (og mange andre organisasjoner, som LO og Islamsk Råd Norge).
Redd Barna, Amnesty International Norge, Norsk Folkehjelp, Fellesutvalget for Palestina og Palestinakomiteen i Norge holdt i mai 2025 et felles arrangement om etiske krav til Oljefondet, der Israels «okkupasjon» var hovedtema. Stortingsrepresentanter for Arbeiderpartiet, SV, Rødt og MDG holdt innlegg under arrangementet.
Norsk Folkehjelp, som er medlem av kampanjen «Don’t Buy Into Occupation», har også mottatt flere titalls millioner kroner fra regjeringen til prosjekter i Gaza og på Vestbredden. Organisasjonen har også drevet direkte lobbyvirksomhet overfor regjeringen, fremholder NGO Monitor:
– I september 2024 møtte Norsk Folkehjelp, Palestina-komiteen i Norge og Aksjonsgruppa for Palestina statssekretær Andreas Kravik i Utenriksdepartementet. Organisasjonene oppfordret Norge til å trekke tilbake «alle Oljefondets investeringer fra den israelske okkupasjonen», innføre «et forbud mot kjøp av israelske varer fra okkuperte områder» og arbeide for sanksjoner mot Israel på grunn av det de beskrev som «ulovlig okkupasjon og folkemord».
Flyktninghjelpen, som også har mottatt mange titalls millioner til aktiviteter i Gaza og på Vestbredden, har i en rapport fra 2024 oppfordret stater til å forby næringslivet å gjøre forretninger i israelske bosetninger.
Amnesty International Norge oppfordret i 2025 norske politikere til å arbeide for at Norge trekker sine investeringer ut av aktiviteter som knyttes til Israels «brudd på palestinernes rettigheter».
Fellesutvalget for Palestina (FuP), en paraplyorganisasjon som blant annet omfatter BDS Norge, oppfordret i 2024 regjeringen til boikott av israelske produkter.
Palestinakomiteen i Norge anmeldte i januar 2026 Norges Bank, Oljefondet og Finansdepartementet for medvirkning til krigsforbrytelser på grunn av norske investeringer i israelske selskaper.
Ved å invitere disse seks anti-israelske NGO-ene til å være høringsinstanser i en sak hvor regjeringen har samme aktivistiske linje, legger regjeringen opp til å få svarene den ønsker seg, og bruker dem dermed i praksis som spydspiss mot Israel.
– Denne anti-israelske besettelsen tjener ikke vanlige nordmenns interesser, sier NGO Monitor til Document.
