«Avmakt er demokratiets farligste fiende.» Dette har jeg påpekt i over 20 år, fordi Elite-Norge ikke forstår forskjellen på avmakt og mer hverdagslige følelser som raseri, sinne, frustrasjon og oppgitthet. Og ingen partier dyrker frem avmakt mer enn Arbeiderpartiet og deres globalistiske parhest Høyre. Dette blir ekstra farlig når det nettopp er arbeiderklassen som føler mest avmakt – akkurat dem som Arbeiderpartiet hevder å representere.
Sinte, rasende og frustrerte mennesker ønsker forandring, bedring, omveltning eller revolusjon. Mennesker med avmakt har egentlig gitt opp, og forstår at ingenting lenger nytter. Det er bortkastet å diskutere, argumentere, protestere eller stemme, for alt vil bare fortsette på samme kurs uansett. Derfor har heller ikke mennesker med avmakt noe å tape. De kan finne på hva som helst.
De avmektige føler at de ikke lenger trenger å forholde seg til demokratisk debatt eller allminnelig folkeskikk. De har tapt uansett, men i stedet for å plukke opp fakler og høygafler som i 1789 og 1917, hamrer de ufiltrert løs på tastaturet. Kanskje de håper på å få besøk av politiet, så de for en gangs skyld blir sett? Deres ytringer mot Gaute Skjervø og andre politikere er både hensynsløse og forkastelige, men hvor kommer avmakten fra?
Hva skaper alt dette «hatet»?
Stadig flere politikere klager, fullstendig rettmessig, over at kommentarfeltene er fulle av rasende utfall, utskjelling, sjikane og beskyldninger om svik og forræderi – helt opp til rene ærekrenkelser og trusler. Det siste har Norge alltid hatt lover mot. Det ingen medier stiller spørsmål om, er hvorfor. «Hvorfor drikker Jeppe?»
Hvorfor skriver ellers sindige nordmenn slik kloakk på nettet? Hvorfor er det akkurat Gaute Skjervø som setter rekord i hatmeldinger? Hvorfor er kommentarfeltet til Arbeiderparti-politikere fulle av mobbing, mens kommentarfeltene til FrP-politikere i stor grad er preget av enighet og hyllest?
Som om ikke dét var spørsmål nok: Hvorfor kommer brorprarten av disse hatmeldingene nettopp fra de fattige, de avmektige, de på gølvet og arbeiderklassen? De som Ap liksom skal representere? For det er ikke fiffen som skriver oppgulp om Ap på nettet. Fiffen er strålende fornøyd med Støre, og har man penger nok, er man sjelden avmektig.
Spør du om dette offentlig, mister du venner, invitasjoner og kanskje jobben, og du blir kansellert, ghostet og erklært høyreekstrem – fordi spørsmålene er så riktige og viktige. Så ikke gjør det. Overlat det til oss som allerede er fortapt.
Disse spørsmålene er det ikke lov å stille
Alle vil snakke om at Jeppe drikker, men ingen vil snakke om hvorfor. Det kunne nemlig indikere årsak og virkning; at arbeiderklassen blir forbanna på Arbeiderpartiet fordi Ap gjør noe galt mot arbeiderklassen. Etter 22. juli-angrepet er det blitt ekstremsport å hevde noe slikt, for det sa Breivik også. Arbeiderpartiet ble vaksinert mot politisk kritikk.
Det å indikere at «hatet» er selvpåført – at det er en grunn til at nettopp Arbeiderpartiet er mest utsatt for slik netthets, da sier det offentlige Norge fortsatt stopp. Arbeiderpartiet er perfekt! Ingenting Støre & co. gjør, rammer arbeiderklassen, og EU-politikken Ap lydig fører, er til stor fordel for Norge og nordmenn! I stedet er det «utenforliggende årsaker» som skaper problemene for arbeiderklassen i Norge: Trump, corona, energimangel, krigen i Ukraina og Iran, populister og høyreekstreme. Alle andre har skylda. Alltid.
«Hatet» som flommer over, er særlig et resultat av fremvoksende «høyreekstremisme» – en slags nynazisme light som griper stadig flere i arbeiderklassen helt uten grunn og får dem til å stemme på FrP i stedet. Og denne bølgen av fascistisk tankegods finnes i hele Europa, hvor alle globalistiske EU-partier og sosialister er perfekte og gjør alt riktig, men nå er de under angrep fra en slags kollektiv galskap som smitter stadig flere vanlige folk med tankegods fra «ytre høyre». For det går vel ikke an å komme lenger til høyre en FrP? Tullpratet og hykleriet bare renner på:
«Hatet» er helt uforståelig
Denne antiglobalistiske høyrebølgen har ingen årsak eller bakgrunn. Alt er en gåte. Den kommer helt ut av det blå. Vanlige folk er smittet av kollektiv galskap og har begynt å skjelle ut globalist-politikere som jobber for fremmede makter som EU, FN, WEF, islam, Pakistan, Somalia, Ukraina, Kina og hele Afrika. Men ingen kan eller vil forklare hvorfor Europas borgere har noe imot dét.
Velgerne snur seg vekk fra partier som vil avvikle selvråderett, suverenitet, nasjonal kultur, homogen befolkning, trygghet, forutsigelighet og nasjonalkulturelt samhold. De skjeller ut politikere som fortsetter med ødeleggende politikk, trass i ødeleggende resultater. Folk ler av klimapolitikken og hater kostnadene som ødelegger nattesøvnen. Men det er totalt uforståelig og umulig å finne noen bakgrunn, basis eller årsak for utskjellingen. Hva går det av folk?
Jeg skriver «hatet» i anførselstegn, for de snille, empatiske og inkluderende sosialistene i Arbeiderpartiet kaller konsekvent frustrasjon, raseri, sinne, fortvilelse, søvnløshet, avmakt og andre høyst menneskelige følelser for «hat». Alt er «hat». Det finnes ingen nyanser og ingen andre følelser blant Ap-kritikere. At nettopp Arbeiderpartiet har rasert psykiatrien, og de verste kommentarene bærer preg av ubehandlet psykisk sykdom, har heller ingen sammenheng.
Arbeiderpartiet er kuppet av overklassen
Jeg er en arbeiderklasse-mann som har skrevet kritisk om Arbeiderpartiet i 20 år, fordi Arbeiderpartiet er kuppet av en snobbete akademiker-elite med globalistisk fokus og full lydighet overfor EU og FNs sprø «bærekraftsmål», og inviterer hele verden til vår velferd, uten minste hensyn til resultater eller egen befolkning – og Høyre gjør akkurat det samme. Det hørte vi tydelig da Ine Eriksen Søreide satt i Politisk kvarter og sa at problemene ikke eksisterer.
Denne EU-eliten fra Oslo-bobla snylter på Gerhardsens nasjonalt orienterte parti for arbeiderklassen, som tidligere var drevet av folk som virkelig forsto fattigdom og farene mot et lite og sårbart land og dets folk og kultur. Ingen i Ap-toppen har den minste kontakt med den slags lenger. Og de på gølvet som har det, har ingen sjanse til å klatre til topps i Ap.
Dette akademiske elitenettverket, bestående av millionærer og selvsentrerte jålebukker med sans for Gucci og champagne, vil revolusjonere Norge med flerkultur, masseinnvandring, islam, EU-tilpasning, energiomstilling, sirkulærøkonomi og bærekraftsmål. Men det heter fortsatt «Arbeiderpartiet». EU-globalistene synger fortsatt «Internasjonalen», og de kaller hverandre fortsatt «kamerater», slik at det skal se likt ut. Hvorfor skulle noen bli rasende over dette?
Husker du Frp-koden fra 2007?
Dette snobbete akademiker-kuppet ble initiert av Gro Harlem Bruntland i 1981. Det gjorde igjen at Fremskrittspartiet raste oppover på meningsmålingene som «det nye arbeiderpartiet» etter år 2000. Og akkurat som nå var dette like uforståelig for Ap: Hva gikk det av arbeidsfolk?? I 2005 lanserte Martin Kolberg derfor «FrP-koden», som ingen kunne løse før jeg gjorde det i Aftenposten:
Kolberg og Ap-toppene var selv FrP-koden. De var problemet! Aftenposten har slettet mitt opprinnelige innlegg, men du kan lese svaret fra Kolberg her, og min replikk her. Plutselig ble jeg populær og geniforklart og hentet inn til Fremskrittspartiet. Hurra for Andersen!! Og det gikk veldig fint helt til Christian Tybring-Gjedde og jeg hadde fått nok av at FrP-ledelsen nektet å snakke om innvandringen. Vi skrev kronikken «Drøm fra Disneyland», publisert i 2010.
Da var jeg ikke genial lenger, men heller en trussel. Alle ble rasende over at noen påpekte at samfunnseksperimentet «flerkultur» er dysfunksjonelt og vil ende i splittelse, uro, kostnader og stammekultur, og Sverige beviser at vi hadde rett. Men året etter skjedde terrorangrepet mot regeringskvartalet, Utøya og Arbeiderpartiet, og dét ble slutten på debatten, min politiske karriere og jobben jeg hadde hatt i 15 år. Akk ja. Det koster å si sannheten. Gutten i eventyret «Keiserens nye klær» ville blitt lynsjet, ikke hyllet. Sånn fungerer nemlig makt.
Gaute er en triviell lynavleder
Globalist-eliten som styrer Ap og Høyre på vegne av EU, har nytt 15 år med kritikkbeskyttelse etter 22/7. Men nå er sjokkbølgene og effekten over. Vi er tilbake i 2007 og «FrP-koden», hvor Fremskrittspartiet vokser uten at Ap-ledelsen forstår hvorfor. FrP nærmer seg faktisk å bli større enn Ap og Høyre til sammen, fordi Ap og Høyre gjennom tiår har ført en politikk som skader Norge, nordmenn, norsk kultur, næringslivet, hverdagen og fremtiden til alle som jobber tre mil utafor Oslo-gryta.
Når et parti er utsatt for stadig dårligere oppslutning og høster stadig mer raseri blant det som burde være deres kjernevelgere, har partiet to muligheter: Den ene muligheten er å innrømme at de har gjort noe fryktelig galt og legge om politikken. Men dét står ikke på menyen. Det vil aldri EU godta, og de selvopphøyde snobbene på Youngstorget vet alltid best. Den andre muligheten er å sette opp lynavledere. Noe som stikker opp i lufta og provoserer frem nedslag.
Det kan være en storkjefta, ung fyr uten folkeskikk eller hemninger og som fornærmer og skitner til den offentlige debatten som en løpsk møkkaspreder. Det vil garantert provosere frem reaksjoner og tiltrekke seg «haterne». Og når han gjør det, kan Ap’s mektige PR-apparat selge ham inn til vennene i pressen med bestillingen: «Se hvordan haterne går løs på denne helt uskyldige, snille gutten!» Alle andre har skylda!
Og det virker. For når en tsunami av 30.000 hatere plutselig rammer en ungdomspolitiker på 30 år (!!??), blir det en kjempesak som viser hvordan høyreekstremismen er på fremmarsj, og kommentarfeltene er fulle av potensielle Breivik-er overalt. Flokken og tankegodset er funnet!! Og det eneste fornuftige å gjøre da, er å stoppe frie ytringer for å «beskytte demokratiet». See?
Og vips, så er det ikke lenger noen som tør, vil eller kan påpeke offentlig at Arbeiderpartiet eller Ap-politikere har gjort noe galt eller fører en politikk mot arbeiderklassen som skaper frustrasjon, sinne og avmakt. Og da kan alt forsette som før – immunt mot kritikk, til EUs store anerkjennelse.
Og når Gaute går av, kommer det nok en ny provokatør, langt oppe i voksen alder, som kan ta over AUF med enda mer ekstremisme, og skylde på alle andre når folk reagerer. Helst en innvandrer som kan kalle alle kritikere for rasister.
Som om dét vil stoppe den rettmessige kritikken.
