Etter et møte i København melder fem EU-land seg klare til å ta det neste konkrete skrittet mot å etablere utreisesentre for asylsøkere i tredjeland.
Dette fremgår av en rekke dokumenter som ble delt ut på dagens pressekonferanse.
Gruppen består av Danmark, Tyskland, Nederland, Østerrike og Hellas. De har blitt enige om tre styrende prinsipper som skal legge kursen for en ordning med utreisesentre, skriver Berlingske.
- Modellen skal skape en «merkbar reduksjon i antallet personer som migrerer ulovlig til EU og skape et tryggere og mer humant integreringssystem.
- Modellen er et felles europeisk prosjekt i samsvar med de europeiske menneskerettighetene og EU-retten.
- Den skal etableres gjennom «likestilte og gjensidig fordelaktige partnerskap» med land utenfor EU.
– Fra dansk side venter vi å være klare til å sende de første utlendingene til et partnerland innen utgangen av neste år. Dette er et viktig skritt mot et mer effektivt asyl- og migrasjonssystem, sier Danmarks innvandrings- og integreringsminister Morten Bødskov.
– Vi aksepterer ikke at utlendinger som oppholder seg ulovlig i Danmark, skal belønnes fordi vi har vanskeligheter med å returnere dem. (NTB-AFP)
EU-parlamentet godkjente i juni strengere migrasjonsregler som gir medlemslandene langt bredere fullmakter til å holde migranter i forvaring. Det ble samtidig åpnet for å opprette deportasjonssentre i tredjeland.
Danmark skal kun sende ut asylsøkere som har fått avvist sine asylsøknader. Dette betyr at migrantene i mange tilfeller kan forbli i Danmark i mange år mens de kontinuerlig anker og forsinker domstolene.
Det er derfor et åpent spørsmål hvorfor ikke migrantene kan deporteres til slike sentre umiddelbart, og oppholde seg der mens asylsøknadene behandles.
Ikke-statlige organisasjoner som sier de fokuserer på menneskerettigheter, har som forventet kritisert beslutningen sterkt. Land i Afrika, som Uganda og Rwanda, er omtalt som særlig aktuelle steder å opprette slike sentre.
Britene har tidligere skrinlagt en plan om å deportere papirløse migranter til Rwanda, etter sterk motstand fra det britiske rettsvesenet, som fortsatt underkaster seg Den europeiske menneskerettighetskonvesjonen (EMK).
Mange briter sliter med å forstå hvorfor Storbritannia fortsatt er underkastet europeiske konvensjoner og domstoler, ti år etter Brexit. Men Tory-partiet er splittet i saken, og Labour vil helst at Storbritannia skal bli fullverdig EU-medlem igjen.
Reform UK, som er britenes største parti på alle meningsmålinger, har dog lovet å trekke britene ut av både EMK og Den europeiske menneskerettighetssdomstolen (EMD) hvis de overtar makten etter neste valg.
Også Italia har forsøkt å etablere asylmottak i Albania. Men Giorgia Melonis regjering har møtt juridiske utfordringer og motstand fra italienske domstoler.
