«Vi har styr på det», hører man politikere og prominente meningsdannere skvaldre under Ceuta-invasjonen. Det er den sedvanlige ordflommen: Europas grenser brytes, tusenvis av illegale strømmer inn, og man forsikrer at problemet er håndtert, mens tusenvis av illegale blir igjen, begår alvorlig kriminalitet og naturligvis ikke akter å forlate Europa igjen.
Ceuta er det lille eksemplet som avslører det store bildet. Den samme falske forhåpningen og villedningen og gaslightingen – de samme løgnene blir servert til offentligheten.
Sannheten er at bare i løpet av de siste dagene har ulovlige migranter i Ceuta omringet et militærkjøretøy og kastet stein på det helt til fire soldater måtte flykte til fots. Noen av angriperne forfulgte dem. Hundrevis av lokale har forsøkt å hindre Røde Kors’ egne frivillige i å dele ut mat til migrantene. Etterpå satte rasende demonstranter fyr på migrantenes improviserte boliger.
Omtrent 8000 illegale oppholder seg stadig i Ceuta. Berlingske skriver om et «inferno av vold» som truer. «Spania gikk fra å ønske innvandrere velkommen og gi et bredt amnesti til ulovlige innvandrere, til gummikuler mot tusenvis som sover på strendene», som en observatør har formulert det.
Det har aldri vært styr på Ceuta. Men hør hva vi har fått vite:
«Opposisjonen [Dansk Folkeparti] er med på å piske opp stemningen, og derfor sier jeg at man må puste dypt og se på hva fakta er, og at det rent faktisk er styr på situasjonen», uttaler Morten Brautsch, Moderaternes utenrikspolitiske talsperson.
Pelle Dragsted fra Enhedslisten mener at Ceuta-krisen blåses opp og ut av proporsjoner: «Det går jo bare noen få timer før både Putins trollhær, Trump og MAGA-bevegelsen begynner å spre desinformasjon».
Spania har håndtert migrantkrisen i Ceuta raskt og effektivt, sier professor i EU-politikk Marlene Wind. Hun mener at de politiske reaksjonene er hysteriske.
Onsdagens demonstrasjon mot migranter i Ceuta endte med at politiet måtte forhindre flere forsøk på å overfalle personer som demonstrantene trodde var marokkanske migranter. En mann som ble anklaget for å være marokkansk spion, unngikk å bli banket opp ved å søke tilflukt i et bakeri inntil politiet nådde frem.
Sånn reagerer et samfunn under press fra overfall, voldtekter og ran. Et såret dyr biter fra seg hvis man trår det for nær. Naboer, journalister, et helt mindretall – alle kan plutselig bli gjenstand for den vreden som opprinnelig var rettet mot en politisk krise.
Man forstår vreden når man leser om redslene i Ceuta.
Det skal nå være sikkerhetsvakter ved byens skoler. Det nasjonale politiet, det lokale politiet og hæren skal alle involveres i oppgaven. Så alvorlig er den ulovlige innvandringen for innbyggerne i Ceuta. Samtidig innfører departementet psykologisk støtte til elever og deres familier.
Ingen regjering setter hæren til å bevokte skoleveiene og innfører krisepsykologer for barn fordi situasjonen er «under kontroll».
Nei, politikernes og professorenes «beroligelse» kan ikke bære vekten av de faktiske forholdene. Ceuta er et konsentrert bilde av et velkjent mønster: Man forsikrer befolkningen om at bekymringen for innvandring er overdrevet eller rett og slett manipulert utenfra, inntil virkeligheten likevel banker på døren med stein, ild og væpnet eskorte for skolebarn.
Måtte vi få fri fra den buketten av løgnaktig retorikk som vi får overrakt gang på gang.
