Håndheving av aldersgrense i sosiale medier gir regjeringen hodepine

Det blir EU og andre land som vil få ansvar for å håndheve en aldersgrense i sosiale medier i Norge. Senterpartiet steiler.

Regjeringens plan er at sosiale medier skal være stengt for barn og unge inntil året de fyller 16. En ny lov skal legges fram i høst. Men hvordan regelverket skal håndheves, er blitt en kinkig sak.

For håndheving av aldersgrensen forutsetter nemlig at EUs digitale tjenesteforordning, DSA, er tatt inn i norsk lov gjennom EØS-avtalen.

DSA deler ansvaret for håndheving av regelverket mellom EU-kommisjonen, som får ansvar for de store plattformene, mens nasjonale myndigheter får ansvar for mindre plattformer i landet der de er etablert.

Innlemmelse av forordningen innebærer dermed en viss myndighetsavståelse til EU.

– Helt nytt

Og det er noe helt nytt, ifølge digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap).

– Det er helt nytt i EU-regelverk at kompetanse til å håndheve regelverk overfor private virksomheter legges til EU-kommisjonen. Det må avklares hvordan dette skal løses for EØS/Efta-landene. Dette er nybrottsarbeid i EØS-sammenheng, sier hun til NTB.

Før helgen ga både Eftas overvåkingsorgan Esa og EU-kommisjonen tommel opp for den norske aldersgrensen – men bare så lenge loven ikke legger plikter på tilbydere av sosiale medier.

Regjeringens plan er å legge fram et lovforslag innen utgangen av året. Men forslaget vil bare inneholde en anbefaling om aldersverifisering – og altså uten norske sanksjonsmuligheter.

EU-vurdering

Håndhevingen av aldersgrensen vil dermed foregå slik:

Dersom den nasjonale DSA-koordinatoren her til lands, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom), mener et selskap ikke har innført tilstrekkelige tiltak for å sikre aldersgrensen, blir det opp til DSA-myndigheten i landet der selskapet er etablert, eller EU-kommisjonen å vurdere hvorvidt selskapet har brutt regelverket.

Dersom konklusjonen er at tiltakene ikke er gode nok, og selskapet ikke følger opp krav som aldersverifisering, kan EU i siste instans ilegge bøter på opptil 6 prosent av selskapets årsomsetning.

– Logrer for EU

På Stortinget kan regjeringen vente seg motstand, særlig fra Senterpartiet, som generelt er kritisk til overføring av makt til EU.

– Hele denne saken er oppsiktsvekkende. Nok en gang logrer regjeringen for EU, sier partiets stortingsrepresentant Maren Grøthe til NTB.

Hun mener regjeringen i større grad må utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen.

– Vi har ikke tid til å vente på EUs trege byråkrati. Det er det barn og unge som taper på, sier hun til NTB.

– Men her er det vel Norge som er treg, DSA ble jo vedtatt i EU i 2022?

– Regjeringen bør ikke gi fra seg muligheten til at vi selv kan kontrollere tekselskapene. Vi kan godt samarbeide med Europa, men vi frykter at kontrollen ikke blir reell, sier Grøthe.

Jobber på spreng

Nå forhandler regjeringen på spreng med EU om innføringen av både DSA-regelverket og EUs digitale markedsforordning (DMA). For begge er det EU-kommisjonen som skal håndheve regelverket.

Hvor lang tid det vil ta før de to forordningene er innlemmet i EØS-avtalen, er vanskelig å anslå, sier Tung.

– Men vi jobber så raskt det lar seg gjøre. Vi har god kontakt med våre kolleger i Island og Liechtenstein for å finne gode løsninger som gjør at forhandlingene med EU går raskere.

– Vi må finne løsninger som er akseptable for alle parter, og som er innenfor det Grunnloven tillater, føyer hun til.