Det franske parlament har 15. juli 2026 vedtatt loven om rett til assistert dødshjelp (eutanasi og assistert selvmord) med 291 stemmer for og 241 imot. Marginen på 50 stemmer er mindre enn ved tidligere behandlinger.
Loven åpner for at voksne mennesker med «uutholdelig lidelse» kan få hjelp til å avslutte livet. Den inkluderer både aktiv dødshjelp der legen administrerer dødelig gift, og assistert selvmord der pasienten selv tømmer giftbegeret. Tilhengere kaller det en human rettighet og en verdig avslutning på livet. Kritikere ser det som et farlig brudd på det medisinske etos og et skritt mot en «kultur av død».
Ingen reservasjonsrett for sykehjem og helsepersonell
Lovforslaget var et valgkampløfte fra president Emmanuel Macrons annen periode, og Macron-regjeringen har presset hardt på for å få loven vedtatt. Presidenten har kalt det en del av vår tids moderne «rett til å dø med verdighet».
Til tross for omfattende offentlig motstand og at det ved tre anledninger er avvist av senatet, har regjeringen påberopt seg konstitusjonelle fullmakter for å gi nasjonalforsamlingen siste ord i saken.
Legeforeninger og palliativmedisinere advarer om en glidende skala: fra terminal sykdom til psykiske lidelser, økonomiske problemer og livstretthet.
Katolske og religiøse miljøer er sterkt kritiske. Ordenen Petites Sœurs des Pauvres – «De fattiges små søstre» – som driver 30 sykehjem i Frankrike, har tidligere varslet at de vil stenge all virksomhet dersom loven skulle bli vedtatt. De mener det er uforenlig med deres kristne kall å delta i aktiv dødshjelp.
Det er mangelen på reservasjonsrett som er hovedårsaken til at De fattiges små søstre truer med å stenge sine 30 sykehjem.
Loven pålegger alle helseforetak – inkludert private og religiøse institusjoner – å tilby prosedyren. Det betyr at sykehjem og sykehus ikke lenger kan nekte å drepe, selv om det strider mot deres etiske og religiøse overbevisning.
– Vegger har ingen samvittighet
En formulering som fikk stor oppmerksomhet under debatten om loven 15. juli, kom fra parlamentsmedlemmet Olivier Falorni, en av lovens fremste støttespillere. Da det ble argumentert for institusjonell reservasjonsrett, svarte han «Les murs n’ont pas de conscience» – «vegger har ingen samvittighet».
For Petites Sœurs des Pauvres er dette uakseptabelt. Å bli tvunget til å utføre eutanasi ville være et direkte brudd med deres kristne tro. Ordenen står fast ved sitt kall i en tid der andre institusjoner bøyer seg for tidens ånd:
Frankrike: Klosterorden vil stenge sine sykehjem dersom ny eutanasi-lov vedtas
Forfatteren Michel Houellebecq kom for noen dager siden med en skarp advarsel i Le Figaro der han beskrev lovendringen som intet mindre enn eutanasi av Frankrike selv:
– Jeg kan ikke la være å tenke at når Frankrike krever tilgang til dødshjelp for sine borgere, er det egentlig sin egen dødshjelp landet ber om.
Det holder å se nærmere på argumentene til tilhengerne av eutanasi for å bli overveldet av avsky. Disse argumentene kan egentlig oppsummeres i ett eneste, nemlig «verdighet», men dette ordet er blitt brukt så ofte, og på en så pervers måte, at det er blitt vanskelig å forstå betydningen av det:
At marginen krympet til bare 50 stemmer, viser økende motstand. Mange parlamentsmedlemmer har uttrykt bekymring for press på svake grupper, svekkelse av tilliten til helsevesenet og det etiske skillet mellom å lindre smerte og å ta liv.
