Antall utenlandsfødte i EU har passert 64,2 millioner – en vekst på nesten 60 prosent siden 2010. Tyskland har omtrent 18 millioner innvandrere, viser ny rapport.

Den foreløpige toppnoteringen ble nådd i 2025. I løpet av bare ett år økte antallet utenlandsfødte i EU med 2,1 millioner mennesker. Rapporten «The Immigrant Population in the European Union: Growth, Concentration and Dispersion» fra forskningssenteret RFBerlin bygger på offisielle tall fra Eurostat og FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR).

Veksten siden 2010 er dramatisk: fra rundt 40 millioner utenlandsfødte i EU til 64,2 millioner i fjor. 

Tyskland i særklasse

Tyskland er fortsatt EUs desidert største innvandringsland. Antall utenlandsfødte har steget fra 10 millioner i 2010 til nærmere 18 millioner i 2025 – en vekst på 70 prosent på 15 år. I dag utgjør innvandrere over 21 prosent av den tyske befolkningen. 72 prosent er i arbeidsfør alder (15–64 år).

Tyskland huser også det klart største antallet flyktninger i EU: 2,7 millioner mennesker – mer enn dobbelt så mange som nestemann Polen, som ligger på rundt én million.

– Tyskland er fortsatt hoveddestinasjonen for migranter i Europa, sier Tommaso Frattini, en av forfatterne bak rapporten.

Spania-boom

Spania sto alene for nesten en tredel av hele EUs økning i fjor. Antall utenlandsfødte vokste med rundt 700.000 til 9,5 millioner – en oppgang på 8 prosent på ett år. Det er mer enn dobbelt så mye som EU-snittet på 3,4 prosent.

Asylsøknadene er sterkt konsentrert: Spania, Italia, Frankrike og Tyskland mottok til sammen om lag 74 prosent av samtlige førstegangssøknader i EU i 2025. Totalt ble det registrert 669.365 asylsøknader i EU-landene i fjor, en nedgang på 26,6 prosent fra året før.

Bildet varierer kraftig fra land til land. I Spania utgjør venezuelanere hele 60 prosent av asylsøkerne. I Tyskland dominerer afghanere og syrere, som til sammen står for 42 prosent, etterfulgt av tyrkere med 11 prosent. I Italia er Bangladesh, Peru, Egypt og Pakistan de største opprinnelseslandene. Frankrike har det mest fragmenterte bildet, med ukrainere, kongolesere og afghanere på topp.

Justerer man tallene for befolkningsstørrelse, tegner det seg et annet bilde. Luxembourg topper suverent med 52 prosent utenlandsfødte. Malta har 32 prosent, Kypros 28 prosent. Irland og Østerrike ligger rundt 23 prosent.

Blant de større landene har Sverige og Belgia rundt 20 prosent utenlandsfødte i befolkningen, omtrent på nivå med Tyskland. Danmark ligger på EU-snittet, som er cirka 14 prosent. Finland ligger på 10 prosent, mens Polen, Bulgaria og Slovakia alle har mindre enn 5 prosent utenlandsfødte.

Norge er ikke med i rapporten, som dekker EUs 27 medlemsland.

Over toppåret – men fortsatt høyt

Fjorårets økning på 2,1 millioner er faktisk lavere enn rekordåret 2023–2024, da befolkningen av utenlandsfødte vokste med 2,6 millioner på tolv måneder. Rapportforfatterne peker på at bildet fortsatt preges kraftig av Russlands invasjon av Ukraina i 2022. Per desember 2025 hadde om lag 4,35 millioner ukrainere midlertidig beskyttelse i EU.

Forfatterne Tommaso Frattini og Camilla Piovesan konkluderer med at Europas migrasjonssystem er preget av langsiktig vekst, kortsiktig ustabilitet og store strukturelle forskjeller mellom land. De understreker at det ikke finnes én europeisk innvandringsvirkelighet, men flere parallelle systemer med ulike opprinnelsesland og ulik byrde.

Kjøp «Fyrsten» av Machiavelli fra Document her!