Peder Jensen 
Organisasjonen Svenska Freds har merket en økning i antall ungdommer som tar kontakt med dem de siste årene. «Mange som kontakter oss er bekymret for å bli innkalt til militærtjeneste», sier Rebecka Lindholm Schulz ved Svenska Freds til SVT.
Etter at verneplikten ble gjeninnført i Sverige i 2017, har stadig flere unge mennesker kontaktet organisasjonen med sin bekymring. Som andre NATO-land skal Sverige nå ruste opp sine militære styrker.
«Mange av dem som kontakter oss, er bekymret for hva et svensk NATO-medlemskap kan komme til å bety for dem, sier Lindholm Schulz, ekspert i Svenska Freds- och Skiljedomsföreningen.
Ifølge Rebecka Lindholm Schulz tror ikke Svenska Freds at den nåværende utbyggingen av det svenske forsvaret er en god løsning for framtida.
«Vi tror ikke at verken flere våpen eller militære midler kan skape fred og sikkerhet på lang sikt», hevder hun.
I stedet foretrekker de forebyggende tiltak som diplomati. Hun er også skeptisk til hva det vil bety når stadig flere unge mennesker blir innkalt til militærtjeneste.
«Utbyggingen av forsvaret og den militære opprustningen betyr at flere unge må gjøre militærtjeneste mot sin vilje».
EU-kommissær vil at Sverige skal ta ledelsen når det gjelder opprustning
Da Sverige ble medlem av NATO ble det fremhevet at svenskene har mye å tilby militæralliansen. Blant annet har de spisskompetanse på feminisme.
Ved siden av våpen og soldater skal Sverige bidra med et «likestillingsperspektiv». Likestillingsmyndigheten (Jämställdhetsmyndigheten) har forberedt NATO-inntreden ved å studere en rapport fra Totalförsvarets forskningsinstitut (FOI).
Annika Karlsson er enhetssjef i Likestillingsmyndigheten. Hun påpekte i 2024 at NATO har mye å forbedre fordi det er betydelig færre kvinner enn menn på den militære og sivile siden av militæralliansen.
Karlsson minnet om at Sverige har stor erfaring og ekspertise på området. Dette inkluderer «kunnskapssentre» og «likestillingsrådgivere».
