Storbritannia betaler nå prisen for å ha straffet ambisjoner. Ingen briter ønsker å tjene mer enn 100.000 pund.

I Storbritannia i dag er det vanskelig å finne mange ting som ikke er ødelagt. Selv M&S har gått av sporet, og etterlatt en million handlekurver fulle av bukser og sokker som ikke kan kjøpes.

Men skattesystemet tar kaka, skriver Sam Brodbeck i The Telegraph. Brodbeck er avisens redaktør for pengerådgivning.

Problemet er at det britiske skattesystemet er så latterlig konstruert at man risikerer at en lønnsøkning medfører at man faktisk får mindre penger å rutte med. Dette slår særlig inn hvis man passerer 100.000 pund i årslønn.

Dette er en relativt god, men ikke en ekstremt høy lønn, særlig ikke etter de massive prisøkningene og den generelle kostnadsveksten som britene har opplevd de siste årene. Dette er blant annet på grunn av klimahysteriet, som ved å presse opp energiprisen også presser opp alle andre priser.

Det er mange absurditeter i måten staten fratar oss inntektene våre på, men det finnes ikke noe mer dumt og veksthemmende enn de mange tilfeldige «marginale» skattesatsene som aktivt straffer lønnsøkning.

Både Tory-partiet og Labour er skyldige i denne måten å beskatte britene på i smug.

Men nå reagerer britene, og finansdepartementet merker allerede effekten. Nye tall som ble offentliggjort denne uken viser at arbeiderstagere tar unngåelsesmanøvrer for å unngå å krysse disse terskelverdiene.

Ved å pløye penger inn i pensjonen blir lønnen kunstig redusert, fordi pensjonsinnskudd trekkes fra bruttoinntekten før skatt.

Passere man lønnsgrensen på 99.999 pund i året, så mister man «personfradraget» for skattefri inntekt – noe som i praksis betyr at du gir opp 60 pence for hver pund du tjener.

I tillegg mister man all støtte til barnepass, noe som øker barnehagekostnadene med mange tusen pund per år.

Dette betyr i praksis at du sitter igjen med mer penger i lommeboka hvis du tjener 99.999 pund i året enn hvis du tjener mellom 100.000 og 144,500 pund.Man kan altså oppleve at en lønnsøkning på over 40 prosent medfører lavere netto inntekt!

Hele 117.000 briter tjener nå akkurat under 100.000 pund i året. Uansett hva som er årsakene, er resultatet en mindre produktiv arbeidsstyrke og lavere skatteinntekter for staten.

Pengene som betales inn til pensjonen er fradragsberettiget ved innbetaling, og 25 prosent kan deretter tas ut helt skattefritt fra 55 års alder. Resten er inntektsbeskatningspliktig.

Labour har oppdaget smutthullet. Men i stedet for å rydde opp i et skattesystem som ikke fungerer, ønsker blant annet visestatsminister Angela Rayner å tette alle smutthull, for å sikre at staten kan suge inn 3-4 milliarder pund ekstra i årlige skatteinntekter.

Rayner sier det egentlig rett ut: Hvis det fortsatt finnes briter som fortsatt er i stand til å spare litt av lønna si, så må staten gripe inn å innføre nye skatter på sparing som sikrer at staten får litt mer midler å sløse bort på klimatiltak og masseinnvandring.

Britisk økonomi svekkes av at stadig flere pøser sine ekstra midler inn i pensjonssparing for å slippe unna skatt. For penger som går til pensjon blir ikke brukt i økonomien i nåtid. Dessuten svekkes økonomien ved at de som sparer store summer naturligvis må redusere sitt forbruk.

Alle, selv finansminister Rachel Reeves, må forstå at dette er det motsatte av hvordan et lands skatteinsentiver bør fungere. Men det virker som om politikere mangler mot og overbevisning for å gjennomføre de nødvendige endringene.

Kwasi Kwarteng gjorde imponerende mange ting dårlig i sin korte tid i nummer 11, men å avskaffe det lille kontoret for forenkling av skattereglene (Office of Tax Simplification Quango) var en av de mest idiotiske.

For det første, og jeg kan knapt tro at dette trenger å sies, må vi slutte å straffe folk for å tjene mer enn 100.000 pund. For tjue år siden var det en veldig god lønn, men ikke nå lenger.

Hvis Reeves snakker sant når hun sier hun ønsker økonomisk vekst, så må hun faktisk gi britene en grunn til å lykkes. Å straffe lommebøkene til folk som tildeles lønnsøkning er neppe veien å gå.

Kjøp «Veien fra ateismen til det totalitære» av Olavus Norvegicus. Du kan også kjøpe eboken her.