Når den nye forbundskansler Friedrich Merz skyter ned forslaget om å forby AfD, noe overvåkingspolitiet anbefaler, kan det tyde på at rapporten som kaller partiet ekstremistisk var et bestillingsverk for å fange Merz i en felle.

Dette er den type metoder vi kjenner godt fra USA. E-tjenester og medier spiller på lag og stiller politikerne overfor et fait accompli, et fullbyrdet faktum.

Men Merz er ikke dum. Han forstår at han i så fall blir gissel for andres spill, hvor utgangen er høyst usikker. Hvis forbudstoget først setter seg i bevegelse, er det ingen som vet hva som er endestasjonen.

Tyskerne har vært der før. De husker.

Forbundskansler Friedrich Merz sier han er svært skeptisk til de stadig sterkere kravene om å forby det ytterliggående høyrepartiet Alternativ for Tyskland.

Tysk sikkerhetspoliti har stemplet partiet som høyreekstremistisk. Nå sier Merz i et intervju med Die Zeit at hvis partiet skal forbys, så må man kunne bevise at partiet kjemper mot landets demokratiske styresett på «aggressivt vis».

– Og det er selvfølgelig staten som har bevisbyrden, sier han.

Det var 2. mai at den tyske sikkerhetstjenesten BfV endret klassifiseringen av AfD.

AfD gikk rettens vei for å få fjernet stempelet, og nå har BfV satt beslutningen på vent, i påvente av en rettskraftig dom. (NTB)

Det har kommet frem at rapporten er en samling sitater fra og om AfD som er velkjente fra før. Det kommer ingen sensasjonelle avsløringer.

Det hevdes at utenriksminister Marco Rubio har lagt press på Berlin og advart dem mot å slå inn på en farlig vei.

Et forbud for Tysklands nest største parti ville toppet avsettelsen og kanselleringen av Calin Georgescu i Romania. EU-kommissær Thierry Breton truet med at det kunne bli nødvendig å avskilte AfD. Verfassungsschutz-rapporten var påskuddet til å gjøre nettopp dét.

Noen har reagert før de fikk anledning til å rulle ut kuppet for åpen scene.