Kranglene om fisk mellom Norge og EU er blitt stadig mer betente. Nå drar utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) til Brussel for å rydde opp.

Fredag skal Eide møte EU-kommisjonens visepresident Maros Sefcovic for å prøve å løse opp i fiskeflokene.

Krangel om fisk og fiskekvoter har lenge forsuret forholdet mellom Norge og EU – og etter brexit har det bare blitt verre.

Kort fortalt krever EU større kvoter fra Norge enn det Norge er villig til å gi.

Bare noen uker før forhandlingene om neste års kvotefordeling starter opp, blir saken løftet opp til øverste nivå i EU.

Møtet mellom Eide og Sefcovic – som også er EUs EØS-general – skjer etter at EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen på forsommeren inviterte Norge til Brussel for en høydialog om fisk.

Invitasjonen kom som følge av at statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) hadde tatt opp saken med henne.

Hensikten med dialogen er å finne fram til en gjensidig forståelse som kan ta brodden av fiskekrangelen, får NTB opplyst.

– Det er viktig å ha en åpen og god dialog med EU om en rekke spørsmål av betydning for begge parter. Dette er spesielt viktig i saker hvor vi har ulike utgangspunkt og ulike interesser, sier Eide til NTB.

Eide og Sefcovic er ikke direkte involvert i de kompliserte fiskeforhandlinger som nå står for døra. De går langs minst tre spor, med ulike farvann, fiskearter og land involvert.

Men de to kan bli enige om rammene for forhandlingene og sende beskjeder nedover i systemet.

I dag er det en temmelig hissig tone mellom partene. EU-siden beskylder Norge for å være grådig og arrogant, mens norsk side mener at EU bruker kjøttvekta for å kare til seg ressurser de ikke har krav på.

Fiskeforhandlingene mellom Norge og EU har i årevis vært svært krevende, særlig etter at Storbritannia forlot unionen i 2020. Da mistet EU også farvann som tradisjonelt har vært brukt til kvotebytte med Norge, særlig når det gjelder torsk.

De farvannene EU har igjen, har liten interesse for norske fiskere. Ergo har ikke EU noe å bytte med, er et argument Norge bruker.

Dette har gitt Norge et slags overtak i forhandlingene, noe som har skapt stor misnøye i EU. I juni stilte samtlige EU-land seg bak en uttalelse der heter at EU «beklager (deplores) mangelen på samarbeid fra Norge».

– Er det fare for at EU-landenes sinne over Norge kan smitte over på andre deler av relasjonen til EU?

– Jeg ønsker ikke å spekulere i videre utvikling, men fra norsk side er vi interessert i å finne konstruktive løsninger som ivaretar våre interesser på en best mulig måte, sier Eide.

I år har EU, for første gang siden 1994, koblet adgang til fiskekvoter med markedsadgang for norsk sjømat til unionen.

Om lag 60 prosent av den norske sjømateksporten går til EU.

I slutten av september ble det også kjent at EU har børstet støv av en regulering fra 2012 der det heter at land som «praktiserer ikke-bærekraftig fiske av bestander av felles interesse kan bli møtt av EU-sanksjoner, inkludert importforbud».

Sanksjoner betyr i denne sammenhengen ofte høyere tollsatser.

(©NTB)