En fersk rapport over verdens glemte kriser er skremmende lesning. – En fullstendig neglisjering er blitt den nye normalen, sier Jan Egeland i Flyktninghjelpen.

Burkina Faso ligger for andre år på rad på toppen av Flyktninghjelpens årlige rapport over verdens ti mest neglisjerte fluktkriser, der ni befinner seg i Afrika.

For å komme på den lite hyggelige listen legger Flyktninghjelpen følgende tre kriterier til grunn: mangel på humanitær finansiering, mangel på medieoppmerksomhet og mangel på internasjonale politiske og diplomatiske initiativer.

– En fullstendig neglisjering av mennesker på flukt har blitt den nye normalen. De lokale politiske og militære elitene overser lidelsene de forårsaker, og verden blir verken sjokkert eller tvunget til å handle. Vi trenger en global omstart av vår kollektive solidaritet og en ny oppmerksomhet mot land der behovene er størst, sier Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland i en presseuttalelse.

Langt fra medienes søkelys har krisen i Burkina Faso blitt enda verre siden den også toppet listen i fjor. Opptil to millioner mennesker er fanget i 39 landsbyer som blir holdt avstengt fra omverdenen. Hundretusener av mennesker er avskåret fra nødhjelp.

Mariam er en av mange tusen som er drevet på flukt i Burkina Faso.

– Min største bekymring som mor er at barna mine går sultne. Noen ganger gråter de fordi de er så sultne, og det knuser hjertet mitt, forteller hun.

Hun lager en liten porsjon mais til sine fem barn og ektemann. De har bare ressurser til å lage ett måltid per dag, og denne lille gryta med mais er alt familien kommer til å spise hele dagen.

– Barna går ned i vekt, og det gjør jeg også. Noen dager hopper jeg over måltidet for å spare en liten porsjon til dem til kvelden, forteller hun til flyktninghjelpen.

De har funnet et lite ly i Kongoussi nord i landet. Skjulet er for lite til at de alle får plass inne, men nå som regntiden starter, kan de ikke lenger sove ute. De stuer seg sammen og har laget små vegger på bakken i et forsøk på å hindre regnet fra å strømme inn.

–Den største utfordringen som fordrevet er mangel på skikkelig husvære og at vi ikke klarer å få nok mat å spise, sier Mariam.

– Men landsbyen vår er under kontroll av de væpnede gruppene, så vi må bli her, legger hun til.

Egeland forteller at det er blitt stadig vanskeligere å nå ut til mennesker i desperat nød i Burkina Faso.

– Det er for farlig å bruke veiene på grunn av hyppige angrep. Det minimale flytilbudet som finnes, er ikke i nærheten av å dekke behovene og er dessuten uoverkommelig dyrt, sier Egeland.

Årets liste avslører et kappløp mot bunnen.

– En score som ville ha plassert et land på tredjeplass på fjorårets liste, gjør at landet havner utenfor topp ti i år. Vi ser en økende neglisjering på tvers av alle tre parametere og aller tydeligst i nedgangen i humanitær finansiering, heter det i rapporten.

Gapet mellom humanitære appeller og penger som faktisk ble mottatt i fjor lå på hele 341 milliarder kroner – 106 milliarder kroner høyere enn i 2022. Dette underskuddet betød at 57 prosent av de humanitære behovene ikke ble dekket.

Egeland understreker at investeringene må gjøres både i form av diplomatiske initiativer for å få stridende parter til forhandlingsbordet, og i form av finansiering fra giverland som står i samsvar med behovene.

Flyktninghjelpen mener det er langt fra umulig å få til finansiering av det akutte nødhjelpsarbeidet.

– Om hvert av de fem mest lønnsomme børsnoterte selskapene i verden bidro med bare 5 prosent av overskuddet sitt i 2023, ville finansieringsgapet være dekket, understrekes det i rapporten.

(©NTB)