I mer enn et tiår har milliardæren Bidzina Ivanisjvili i praksis styrt Georgia. Han trer nå fram fra skyggen for å få gjennom et omstridt lovforslag.

68-åringen ble født i fattigdom på landsbygda i Georgia som den yngste av fem søsken. Faren jobbet i en lokal fabrikk, men familien hadde lite å rutte med, og ifølge Ivanisjvili selv hadde han ikke sko deler av barndommen.

Etter å ha utdannet seg til ingeniør i hjemlandet, flyttet han til Moskva på starten av 1980-tallet for å studere økonomi.

På 1990-tallet var han på rett plass i de kaotiske årene i Russland, der han tjente store penger på bank- og gruvevirksomhet under privatiseringen av tidligere sovjetiske statseiendommer.

Etter et kort opphold i Frankrike returnerte oligarken til hjemlandet i 2003 for å gå inn i politikken.

I Georgia har han skapt sjokkbølger denne våren. Ivanisjvili har nemlig børstet støvet av lovforslaget som vil tvinge frivillige organisasjoner som mottar mer enn 20 prosent støtte, til å registrere seg som utenlandske agenter. Den ses som et forsøk på å kneble vestligstøttede medier og organisasjoner i landet.

Forslaget har blitt møtt med massive demonstrasjoner i hovedstaden Tbilisi og ligner mye om den russiske loven om «fremmede agenter» som ble innført i 2012. Lovforslaget er nå til behandling i den georgiske nasjonalforsamlingen, og planen er at loven skal innføres en gang i midten av mai.

Den søkkrike Ivanisjvili, som ifølge nyhetsbyrået AFP i dag er god for drøye 5 milliarder dollar (54 milliarder norske kroner), er lite glad i å opptre i det offentlige.

68-åringen oppfattes som en grå eminense som trekker i trådene i det skjulte. Ivanisjvili kom til makten i 2012, men gikk av som statsminister etter bare et år.

Til tross for at han ikke har hatt offisielle posisjoner etter at ham gikk av i 2013, regnes Ivanisjvili som den egentlige lederen i regjeringspartiet Georgisk drøm, som har styrt landet kontinuerlig i tolv år. Det er opp til ham å håndplukke kandidatene til både partileder og statsminister.

I fjor ble denne uformelle innflytelsen befestet da Ivanisjvili ble utnevnt til «æresleder» med rett til å utnevne partiets statsministerkandidat.

Når han trer fram i rampelyset for å få gjennom lovforslaget om utenlandske agenter, øker frykten for at Ivanisjvili skal styre Georgia vekk fra EU-sporet.

Mangemilliardæren har ikke fordømt den russiske invasjonen av Ukraina, noe mange finner overraskende i et land som i 2008 var i krig med Russland.

Georgia har tatt imot mange russiske opposisjonelle. Samtidig beskyldes landet for å nærme seg Russland og ta etter noen av de russiske undertrykkende tendensene.

I en sjelden offentlig tale forsvarte Ivanisjvili 29. april lovforslaget med en klar antivestlig retorikk. Her stemplet han frivillige organisasjoner som en «pseudo-elite» som støttes av utenlandske krefter.

Han ga også Vesten ta ansvaret for den russiske invasjonen i Georgia i 2008 og invasjonen av Ukraina i 2022. Han beskyldte Vesten for å se på Georgia og Ukraina som kanonføde.

Observatører sier at talen ga et sjeldent offentlig innblikk i Ivanisjvilis tankesett.

– Han er alltid bak scenene. Det er veldig sjelden at han gjør en slik opptreden, sier Georgia-ekspert Natalie Sabanadze ved tenketanken Chatham House til AFP.

Mange sier at invasjonen av Ukraina har ført det politiske lederskapet i Georgia nærmere Russland.

– Lederskapet har lyktes i å fortelle folket at de står for å bevare fred og stabilitet, sier Sabanadze.

Regjeringspartiet Georgisk drøm stiller for å vinne sin fjerde valgperiode på rad under høstens parlamentsvalg i Georgia. Ivanisjvili vant over sin hovedmotstander Mikheil Saakasjvili i 2012 og har senere forsvart styresettet i Georgia med at de reddet landet fra kaoset under sin forgjenger.

Saakasjvili hadde tette bånd til USA og Ukraina i sin regjeringsperiode.

I oktober 2021 returnerte han fra eksil, men ble arrestert ved ankomst og har vært fengslet siden da.

Samtidig som Ivanisjvili fremmer loven om «utenlandske agenter», står ham fast på målet om å bringe Georgia inn i EU. Under sin tale i april lovte han at dette skulle skje innen 2030.

«Ivanisjvili pleier forbindelsene med Moskva samtidig som han lover georgierne en framtid innenfor EU», skriver AFP.

(©NTB)