Agenten som fikk vite om et forestående angrep, framprovoserte ikke Oslo-skytingen – han gjorde alt for å trenere det, ifølge sjefen for Etterretningstjenesten.

– Vår operasjon ble utført i henhold til norsk lovverk fra start til slutt, sa sjef Nils-Andreas Stensønes for E-tjenesten da han fredag vitnet i terrorsaken som går for Oslo tingrett.

Han svarte bekreftende på aktoratets spørsmål om han mente tjenesten gjorde det den kunne for å forhindre at masseskytingen mot utestedene Per på Hjørnet og London Pub natt til 25. juni 2022. To personer ble drept og ni skuddskadd da Zaniar Matapour åpnet ild mot festglade mennesker som var ute for å feire Pride.

Alt tyder på at en funksjonsfeil ved maskinpistolen han brukte, sørget for at ikke angrepet fikk et større omfang. 266 personer har status som fornærmet. Til sammen befant nesten 600 personer seg i området hvor masseskytingen skjedde.

– Vi jobbet systematisk sammen med agenten med å hale ut mer informasjon og stille flere spørsmål både før og senere i prosessen, uten at vi fikk det. I det alt vesentligste gjorde vi det vi kunne, selv om det muligens er detaljer som kunne vært bedre, sa Stensønes.

Han benektet gjentatte ganger at agentens handlinger i operasjonen på noen måte brøt norsk lov eller innebar ulovlig provokasjon. De involverte personene hadde allerede tydelig terrorforsett, og det var kvinnen som initierte kontakten med agenten, hevdet han.

– Ikke ulovlig provokasjon

Det er et sentralt tema i terrortiltalte Zaniar Matapours (44) forsvar hvorvidt kommunikasjonen mellom E-tjenestens hemmelige agent og kvinnen som knyttes til Arfan Bhatti og et ekstremistisk miljø, bidro til å framprovosere masseskytingen i Oslo sentrum 25. juni 2022.

I kommunikasjonen på en kryptert samtaleplattform, gir kvinnen til kjenne at det skal gjennomføres et angrep mot vantro og at vedkommende som skulle utføre angrepet, ønsket at IS skulle ta ansvaret. Det var hun som initierte kontakten – først for tilsynelatende for å kontrollere om vedkommende faktisk var IS-kriger og en måneds tid senere for å fortelle om det forestående angrepet.

Kvinnen ønsket å komme i kontakt med IS’ medieavdeling fordi hun ville ha ekstremistorganisasjonen til å ta ansvar for angrepet.

Det er allment kjent at IS ikke «har for vane» å påta seg ansvaret for terrorangrep som ikke er godkjent på forhånd fra ledelseshold, ifølge Stensønes. Agenten, som utga seg for å være IS-kriger, var ikke slik plassert i hierarkiet at han kunne godkjenne et angrep.

– Vår agent gjorde alt for å trenere, ved å be om informasjon om hvem som skulle gjennomføre det, at vedkommende hadde sverget troskap til IS og at angrepet var forenlig med IS’ overordnede mål. At angrepet ble gjennomført uten samtykke, viser at vår agent ikke framprovoserte det, sa Stensønes.

Han kan imidlertid ikke utelukke at IS har tatt på seg ansvaret for operasjoner som ikke er godkjent på forhånd.

Avgjørende hemmelighold

Stortingets kontrollorgan med de hemmelige tjenestene, EOS-utvalget, har hatt tilgang på alle referater, personer og all informasjon i saken. Utvalget fant ikke holdepunkter for «at kildeføringen medførte at angrepet ble mer alvorlig eller omfangsrikt enn det ellers ville ha blitt». Utvalget fant ikke grunnlag for å kritisere E-tjenestens rapport 30. januar.
Mannen som kommuniserte med kvinnen som er kalt «Me» i saken, utga seg i første fase for å være IS-kriger. Etter angrepet hadde han kontakt med en person som E-tjenesten mener var Arfan Bhatti under dekknavnet «Shaheen». Da utga agenten seg for å være IS-emir, en leder høyere opp i IS-systemet.

Den hemmelige agenten skal selv forklare seg for retten, under svært strengt hemmelighold. Han skal ikke sitte i salen, men forklare seg over videolink – bak lukkede dører og kun til et lite utvalg av aktører. Han får lov til å endre utseendet sitt og i opptaket som gjøres for at de øvrige aktørene skal få høre hva han forklarte, skal stemmen fordreies til det ugjenkjennelige.

– Det er helt avgjørende for at vi skal kunne jobbe med agenter og kilder og for at de skal være villige til på jobbe med oss. Enhver avsløring av deres identitet eller informasjon som kan bidra til det er farlig. Det kan medføre at de mister livet og at andre de er i kontakt med, kan miste livet, sa Stensønes.

Han understreket også at det er gradert informasjon i saken han og andre er forhindret gjennom lovverket å uttale seg offentlig om.