Regjeringens ekstremismekommisjon lanserte sin rapport fredag.

Gjennom 400 sider har de blant annet forsøkt å analysere ekstremistiske voldsutøvere for se om det finnes likhetstrekk mellom disse som kan gi svar på hva vi bør gjøre for å forhindre at folk blir radikalisert, skriver Dagsavisen.

Utvalget har så langt det har latt seg gjøre sett blant annet på 20 gjerningspersoners oppvekst, liv og helse.

Kommisjonens rapport viser med all tydelighet at de aller flest av voldelige ekstremister i Norge, er utlendinger.

«De fleste av personene er født utenfor Norge eller har foreldre født i utlandet. I 15 av sakene var personen norsk statsborger. Av dem som er født i utlandet, kom ni til Norge som barn, mens tre kom som voksne. Seks hadde bakgrunn som asylsøkere», heter det i rapporten.

I de fleste sakene hadde personen også hatt andre opplevelser som kan være traumatiske, slik som krig eller konflikt i hjemlandet, flukt, vold utover familievold, mobbing eller andre krenkelser.

Ekstremismerapport på 500 sider: Alle skal forebygge

I to tredjedeler av sakene hadde gjerningspersonen økonomiske problemer, og over halvparten av dem hadde mottatt en ytelse fra Nav. De fleste av gjerningspersonene var single, og mange av de som var gift og hadde barn hadde vært i kontakt med barnevernet.

Mange hadde et konfliktfylt privatliv, og over halvparten hadde tidligere begått kriminalitet. En tredjedel av disse tilfellene gjaldt voldskriminalitet.

Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna legger merke til at ingen av de ekstremistiske voldsutøverene i Norge har hatt jobb.

– At de verste terrorhendelsene i Norge er utført av gjerningspersoner som ikke har hatt jobb er et tydelig uttrykk for at utenforskap er en viktig del av det å bli tilgjengelig for å bli radikalisert, sier hun.

Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl er særlig opptatt av at rapporten handler om forebygging.

– Jeg mener informasjonsdeling er noe vi må se videre på. Hvordan vi kan hindre at et rigid regelverk eller mangel på kunnskap om regelverket gjør at opplysninger ikke deles i tilstrekkelig grad for eksempel mellom politi og helsepersonell. Det er en utfordring knyttet til radikal, voldelig ekstremisme, men også psykiatri og angrep som utføres av psykisk syke personer. Og det er viktig med kunnskap om hvilket trusselbilde vi lever i, og at det er god kontakt mellom PST og trussel utsatte grupper, sier hun.

Kjøp «Hvordan myndighetene bløffet oss» av Robert Malone!

Kjøp «Dumhetens anatomi» av Olavus Norvegicus! Kjøp eboken her.