USA har vært på en nedadgående trend lenge, men under Biden er alle bremser tatt av og landet er på vei utfor stupet. Så dramatisk beskriver Victor Davis Hansen situasjonen. Demokratiske byer begynner å bli ulevelige.

Bare siden Biden tiltrådte er det vanskelig å kjenne igjen landet. Biden tro på gassen i utforbakke.

Now with the election of Joe Biden, what had been a fast-tracked decline has accelerated at such an astonishing rate we can scarcely recognize our country.

Men det som er nytt i de Demokratisk styrte storbyene er at du ikke får noe hjelp selv om du slås helseløs. Myndighetene er på de kriminelles side.

Our largest cities are becoming uninhabitable—dilapidated, dangerous, and dysfunctional. The challenge is not just rampant crime, but the realization that if you, the citizen, are stabbed, shot, or beaten up on the street, the perpetrators may well be exempt from most punishments. And the victim either will be forgotten in his misery or, indeed, blamed for bringing such violence upon himself.

Våre største byer blir ubeboelige – falleferdige, farlige og dysfunksjonelle. Utfordringen er ikke bare utbredt kriminalitet, men erkjennelsen av at hvis du som borger blir knivstukket, skutt eller slått ned på gaten, kan gjerningsmennene godt bli fritatt for de fleste straffer. Og offeret vil enten bli glemt i sin elendighet eller faktisk beskyldt for å bringe slik vold over seg selv.

Dette siste har det vært flere eksempler på. Über-sjåføren som ble omringet av en mobb ble kjent skyldig av domstolen i Texas.

Radikaliseringen av lærerfagforeninger er en vesentlig del av forklaringen på skolenes forfall. De er opptatt av trans, ikke lov og orden.

Byenes servicetilbud forsvinner pga kriminalitet. California vedtok en lov om at det var straffritt å stjele for opp til 900 dollar. Dermed dømte de butikker til døden. Nylig stengte Whole Sale Foods i sentrum av San Fransisco som eies av Amazon. De ansatte følte seg ikke trygge.

Nå forfallet har vart lenge nok kommer spørsmålet: Hvem skal betale lønninger og pensjoner?

The only mystery remaining is how long these Democrat-controlled, racially charged, and corrupt municipalities can sustain their budgets and pension commitments with increasingly declining revenue. One can tax the well off, and perhaps even gouge them as California does. But one cannot insult and ridicule them in the process. Being highly taxed is one thing, being highly taxed while hated is quite another.

Enten vil byene klare å ta seg sammen å få orden på kriminaliteten og forfallet, ellers blir de Detroit.

For USA er det en sivilisasjonskrise på gang: Los Angeles, San Francisco, Seattle, Portland, Minneapolis, and a score of others will become Detroit.

Venstreorienterte og liberalere rømmer, til røde delstater. Men de forstår ikke hva de rømmer fra.

De synes å mangle en kognitiv evne:

They seem to lack an abstract recognition why they are leaving, or why and how their new chosen destinations are so different and therefore so inviting to them. Is their motto, “I am fleeing what I created, but I still hate those who created what I want”?

Man kan bli pessimist av mindre.

Hvis problemet blir så overveldende at du ikke ser hverken begynnelsen eller slutten på det, blir det skjebne.

To have a “border problem,” one must have a border. The United States has no southern border.

For å ha et grenseproblem må man ha en grense. Det har ikke USA i sør. Det er kanskje det sterkeste beviset på at Biden ønsker å ødelegge USA.

40 millioner mexicanere i USA sender hjem 60 milliarder dollar hvert år. Mexicanske myndigheter oppfordrer dem til å stemme Demokratisk.

Davis Hansen foreslår å legge en skatt på 10 prosent på alle utenlahdsoverføringer. Det er mye den føderale regjeringen kunne gjort hvis den ville, men Biden-regimet vil ikke. De vil la USA blø.

America could close the border tomorrow and actually “make Mexico pay for the wall” by simply slapping a 10 percent export tax on all remittances sent to Mexico. Or we could make it illegal to send money out of the country if one is receiving federal subsidies and aid. Or we could fine employers for hiring those who are here illegally. Or, as a deterrent to future illegal entries, we could immediately deport all who illegally entered and reside in the United States—if they came within the last five years, or if they have a criminal record, or if they are not working and are on public assistance.

Amerika kan stenge grensen i morgen og faktisk «få Mexico til å betale for muren» ved ganske enkelt å legge en 10 prosent eksportavgift på alle pengeoverføringer sendt til Mexico. Eller vi kan gjøre det ulovlig å sende penger ut av landet hvis man mottar føderale subsidier og bistand. Eller vi kan bøtelegge arbeidsgivere for å ansette de som er her ulovlig. Eller, som en avskrekking mot fremtidige ulovlige innreiser, kan vi umiddelbart deportere alle som ulovlig har kommet inn og oppholdt seg i USA – hvis de kom i løpet av de siste fem årene, eller hvis de har et kriminelt rulleblad, eller hvis de ikke jobber og er på offentlig bistand.

Hansen ramser opp en rekke negative forhold: Institusjoner som holdt USA oppe, trekker det ned, som universitetene.

Dets tjenestemenn sabler ned presidenten enten de er i tjeneste eller utenfor. Det svekker respekten for embetet.

It should finally enforce the Uniform Code of Military Justice that prohibits active and retired high-ranking officers from publicly attacking their current commander-in-chief. It should charge leakers with felonies and prosecute perjury. Had the government done that with Andrew McCabe, John Brennan, James Comey, and James Clapper the accruing deterrence would have discouraged others with lower profiles.

Men verst er valget som under pandemien ble en farse: Amerikanerne pleide å stemme på valgdagen. Men Demokratene utnyttet pandemien til å innføre poststemmer og forhåndsstemmer.  Valgprosessen strakk seg over flere uker og slik vil Demokraten ha det. Antallet som stemte via post gikk fra 30 prosent til 70, det omvendte av ha det var. Likevel gikk feilprosenten ned, og dette er ikke bare usannsynlig, men en umulighet og taler for massiv valgsvindel.

America’s former strength—the most transparent, accurate, and trustworthy elections in the world—have descended into its greatest liability. In the space of a mere eight years, and especially in reaction to radical political changes made under the cover of the COVID lockdown, we have gone from 70 percent of the electorate in most states voting on election day to a mere 30 percent. Yet the ballot rejection rate somehow diminished, with the flood of non-Election-Day ballots that overwhelmed accustomed audit and verification.

Amerika har befunnet seg i kriser før – Hansen ramser opp årstallene. Men den store forskjellen fra tidligere er at denne gang kommer ikke hjelpen fra føderale myndigheter. Det er de som er krisens årsak.

America is in a similar position to where it was in 1861, 1929, 1941, and 1968—only perhaps worse, given in all those cases, there was at least a president and Congress that identified and reacted to the crisis, whereas today our elected government is what caused the crisis.

Can We Do Anything About America’s Decline?