En av de aller, aller største stemmene er borte. Mange fremhever Jessye Normans innspillinger av tunge, dramatiske verk, det vil si Strauss, Wagner og Mahler. Jeg velger å minnes henne med denne korte, intime romansen av Brahms med tekst av Heine. Her finnes intet orkester som skjuler hennes uforlignelige stemmekontroll og sans for detaljer, bare evig skjønnhet.
Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre.
Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk
før du deltar.
Christine Mohn
