Hva kan være mer relevant og illustrerende for en artikkel om mullahstyret enn Degas fremstilling av de myke linjene i en kvinnes kropp? For det er denne skjønnheten og mykheten de ikke tåler.

De betaler en høy pris. Ethvert regime og enhver tro som utstøter denne mykheten, skaper en alvorlig ubalanse i samfunnet, og en fare for at energien blir aggressiv mot de andre.

Degas’ skjønnhet minner oss om at fremstillingen av menneskekroppen er en uløselig del av vestlig kultur, noe langt mer enn estestikk. Vi tenker ikke over det i hverdagen, men også avbildningen av mennesket, er en umistelig verdi.