Hans Rustad -Jeg husker jeg spurte ham sommeren 1968, fire år etter det som da var hans siste stykke – «Play» – om han ikke kom med noe nytt snart. Han svarte, nesten hissig: «Nytt? Hva er det vel som er nytt? Et menneske blir født. Gråter. Så puster det fritt i noen øyeblikk. Før dødsangsten overtar.» […]
Bli abonnent eller logg inn – hvis du allerede er abonnent – for å lese denne artikkelen. Pluss-artikler blir frigitt 24 timer etter publisering. Arkiverte artikler er forbeholdt abonnenter.
