Skribent
Yan Friis
Den velsignede løgner
Samfunnet er lagt opp til at det lyves og bedras. Rettsapparatet fanger jo bare de dårlige løgnerne og bedragerne. Det kalles opprenskning. De gode…
Tutti Frutti for Knattvåg og fylliker for Valdres
Det var på den tiden det var en feide mellom Beat-journalistene og Arild Rønsen. For Tor ble dette en kattepine. Kunne han la seg…
Flyplassenes deilige mistrivsel
Flyterminaler er nitriste, fæle, grusomme steder, tegnet av arkitekter som må ha gått på ett-eller-annet, og innredet av mennesker med sado-masochistiske trekk. Likevel er…
Den gang vi drakk kokt sne – et påskeeventyr
Norge var et lite land. Alle gjorde det samme. Familien varierte kveldene mellom Ludo, Yatzy og vri-åtter. Etter barnas sengetid drev de voksne med…
Oktober 1987: Kvinnen som kom inn fra verandaen
I 1987 ble treroms-leiligheten på Hovseter en bar for omgangskretsen min, som var dominert av all slags folk fra musikkbransjen. Marguerita-treffene på mandager var…
Ungarsk aften (i dovremakko over Stovner)
1984 var et livlig år. Det åpnet med ekteskapsbrudd, nærmest på minuttet – ut i snetunge kvelden med pute under armen, og av sted…
New York 1983
Høsten 1983 fikk Det Nye en invitasjon av SAS: oval weekend i New York. Jeg hadde aldri vært i USA før, jeg mener, hva…
1976 – takk te dokk og Øivind Berghs sinte øyne
Jeg gikk inn i det nye året 1976 som konduktør 7687 på Kolsåsbanen. Det var ingen bønn. Det var tøft. Jeg husker en boklærd…
1971 – da jeg traff John Lennon i London (og flyktet fra en heks i Brighton)
Sommeren 1971. Risør. Arendal. Tormod og jeg begynte den langsomme reisen mot Kristiansand, hvor skipet «Blenheim» ventet for å ta oss med til Harwich…
Gamlisenes hjemme-alene-fest og marerittet «Je t’aime»
Musikk var alt og mer enn alt høsten 1969, den gang jeg nettopp var fylt 17 og fortsatt ikke fikk kjøpe øl. De voksne…
Champagneglasset og den fordømte
Å gå til legen er ingen spøk. Man bestiller gjerne en time etter dagers, ja, kanskje ukers, gruing kombinert med et stadig mer tynnslitt…
1975 – hypokonderen, Vakre Hilde og Tangled up in blue
Min oppsummering etter at halve januar var gått: «11 av 15 dager med øl.» 20. januar fikk jeg «Blood On The Tracks» på CBS.…
Da John overgikk seg selv og ingen hørte
John Lennons bidrag til verdenskunsten hadde stått på «vent» helt siden han lamslo kloden med «Some Time In New York City» i 1972. Etter…
Ingen tårer for 11. september – et julesukk
For 50 år siden lekte de revolusjon på Blindern. I dag har de makt. De er blinde som flaggermus, kolde som is og tåler…
Hvordan man takler vår fæle samtid
At folk er stappfulle av seg selv sånn generelt, bekymrer meg fordi det gjelder alle – gamle som unge – og det går ut…
Høsten 1985 – da vi rygget minst 30 ganger inn i Sverige
Peter og jeg hadde en plan om å kreve Jämtland og Härjedalen tilbake, basert på misfornøyde lokalsvenskers lengsel tilbake til norsk herredømme og velstand.…















