På dagen atten år etter et større iranskregissert terrorangrep mot jøder i Buenos Aires, ble israelske turister ombord i en buss ved flyplassen i Burgas, Bulgaria, klokken halv seks i ettermiddag terrorbombet — med åtte døde og et tjuetalls skadede som resultat.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu sier at sporene peker i retning av Iran, og datoen gjør det ikke noe mindre plausibelt, selv om det like gjerne kan ha vært noen av Irans proxy’er — eksempelvis Hamas eller Hizbollah — som fant dagen passende. Andre muligheter, som al Qaeda, skal heller ikke utelukkes kategorisk på forhånd.

Terrorismen mot Israel og dets borgere er uansett ikke avhengig av noen bestemt dato. Den slår gladelig til når og hvor det måtte passe, også ved en turistdestinasjon utenfor Israel og langt vekk fra Midtøsten i sin alminnelighet. Terroren er global, og jøder anses som legitime mål uansett om de befinner seg i Israel, i Frankrike eller andre steder.

At Israel vil slå til med represalier mot dem som stod bak terrorbombingen, er hevet over tvil. Dersom resultatet av israelernes undersøkelser virkelig viser at Iran hadde en rolle i angrepet slik Netanyahu mer enn antyder, vil reaksjonen uunngåelig rette seg mot den aspirerende atommakten som har tenkt høyt om å utslette Israel.

Reaksjonsformen Israel velger, kan i så fall få verdensomspennende politiske konsekvenser. I en tid da det syriske regimet vakler, kan den geopolitiske stabiliteten forrykkes. Hvor kraftig kan landet tillate seg å reagere uten å risikere en uberegnelig situasjon i regionen?