Når det første EUs utenrikssjef Federica Mogherini twitrer et halvt døgn etter blodbadet i Manchester, er at europeiske ungdommer vil fortsette å more seg, ignorerer hun at det har kostet virkelige liv.

Nesten fullstendig uanfektet haster hun videre med sitt politiske prosjekt – før hun vet hvem de hittil 22 ofrene var. De er glemt på forhånd, som om de aldri hadde eksistert, aldri hadde hatt fremtidsdrømmer, eller aldri hadde betydd noe for noen.

Georgina Callander. Foto: Twitter (utsnitt).

Det første navnet som ble kjent, er Georgina Callander. En venninne sørger over henne på Twitter. The Independent skriver at hun hadde gledet seg voldsomt til konserten med Ariana Grande, som hun var blitt avbildet sammen med i forbindelse med en annen konsert for to år siden.

The teenager’s friends paid tribute to her, describing her as a «beautiful girl with the kindest heart and soul», someone who «lit up the room» and «a ray of sunshine».

She was rushed to hospital and died with her mother at her bedside […]

Tanken på å befinne seg i samme situasjon med egne barn, som rett som det er ser Ariana Grande på YouTube, får det til å knyte seg i magen. Det kjennes også som en invasjon av privatlivets fred å offentliggjøre slike bilder, men hvor mange har rett til å overprøve venner som synes det er på sin plass?

Vi skal se nøye på dette bildet for å forstå hva terrorismen handler om. I går var det noen andres datter. I morgen kan det bli din eller min.