Hvorfor har nazistenes holocaustbenektelse aldri forsvunnet? Dette spør seks forskere ved Holocaust-senteret i Oslo i en kronikk i Aftenposten signert Claudia Lenz, Cora Alexa Døving, Vibeke Moe Bjørnbekk, Øivind Kopperud, Terje Emberland og Mercédesz Czimbalmos. De skriver:
«I dag inngår holocaustforvrenging og -benektelse i en slik større konspirasjonsteoretisk kontekst. Fundamental mistillit til etablert kunnskap og til myndigheter blir her selve omdreiningspunktet. Derfor kan trivialisering av holocaust kobles sammen med for eksempel vaksinemotstand og restriksjoner mot COVID-19. Ikledd et slikt insinuerende og tilsynelatende maktkritisk språk blir holocaustforvrengning vanskeligere å oppdage og tilbakevise enn den som kommer i nynazistenes og de høyreekstremes bastante versjoner».
Å stille spørsmål ved sikkerheten og effektiviteten til vaksiner – for eksempel de som ble innført på uforsvarlig kort tid mot covid-19 – blir altså sammenlignet med å benekte at Holocaust fant sted. Denne sammenligningen er ikke bare absurd. Den tjener også til å dekke over nylige forbrytelser ved å begrave dem under eldre forbrytelser.
Det er tvilsomt om medisin er en eksakt vitenskap som kan sammenlignes med for eksempel astrofysikk. Men i den grad medisin er en vitenskap, ble praktisk talt alle aspekter av medisinsk vitenskap ignorert i covid-perioden, fra 2020 og fram til i dag.
Sprøyter med en eksperimentell genteknologi basert på modifisert mRNA – en teknologi som fram til tidlig i 2020 aldri hadde fungert, ikke engang i eksperimentell bruk – ble hastig presset på folk over store deler av verden, samtidig som man fortalte folk løgner.
Nazi-Tyskland begikk mange medisinske grusomheter, som for eksempel eksperimenter på fanger i konsentrasjonsleiren Auschwitz-Birkenau, utført av blant andre dr. Josef Mengele. Det keiserlige Japan begikk også grufulle forsøk på kinesiske krigsfanger.
Mørke medisinske eksperimenter på uskyldige mennesker var heller ikke begrenset til andre verdenskrig. Nettopp for å beskytte mennesker mot å bli utsatt for medisinske eksperimenter mot sin vilje, er begrepet informert samtykke en sentral del av medisinsk etikk. Ingen skal utsettes for farlige medisinske inngrep mot sin vilje.
Det er min personlige oppfatning, slik jeg fremstiller det i min bok «Den farlige svindelen», at hver eneste person i hele verden som fikk en vaksine mot covid-19, fikk sin rett til informert samtykke trampet på. Påstandene som ble formidlet til offentligheten om covid-vaksinene, særlig de fra Pfizer-BioNTech eller Moderna som benytter den nye mRNA-teknologien, var enten ufullstendige eller uriktige.
Det er teoretisk umulig å teste den langsiktige sikkerheten til et nytt legemiddel eller en ny vaksine på bare noen få måneder, slik det ble gjort i slutten av 2020 og begynnelsen av 2021. Påstander om at disse legemidlene er trygge, har dermed aldri hatt noe gyldig vitenskapelig belegg. Til tross for dette har slike falske påstander blitt gjentatt av myndighetene og etablerte massemedier fra 2020 og fram til i dag.
Videre, selv om det uten tvil ble begått mange grusomheter under andre verdenskrig, har i det minste disse overgrepene opphørt og dreper ikke lenger mennesker i dag. Bruken av den farlige genterapien med nanopartikler og kunstig stabilisert, modifisert mRNA pågår fremdeles. Helsemyndighetene i dette landet og mange andre land fremmer fortsatt de mRNA-baserte såkalte koronavaksinene fra Pfizer for vintersesongen 2026–2027.
Dette til tross for at det nå foreligger omfattende dokumentasjon, også fra Pfizers egne dokumenter, på at disse sprøytene som produserer skadelige spikeproteiner, skader og dreper mange mennesker, samtidig som de ikke gir noen nevneverdig beskyttelse mot covid-19.
Likevel hevder forskerne ved Holocaust-senteret at å dokumentere denne enorme internasjonale medisinske skandalen kan sammenlignes med å benekte Holocaust. Dette er ikke bare ulogisk. Det er umoralsk å dekke over løgner som fremdeles påfører mennesker fysiske skader i dag, med statlig godkjenning.



