Frankrike har innledet en formell etterforskning mot sin mest berømte levende romanforfatter for å ha beskrevet landets demografiske og sikkerhetsmessige realiteter.
Sist tirsdag kunngjorde den franske regjeringen at det er innledet en etterforskning mot Michel Houellebecq av strafferettslige anklager om «medvirkning til oppfordring til diskriminering, hat eller vold mot» muslimer.
Tankeforbrytelsene stammer fra et intervju fra 2022, der Houellebecq bemerket:
«Det overrasker meg veldig at ‘den store utskiftningen’ kalles en teori. Den er ikke en teori, den er et faktum.»
Han fortsatte med å advare om at økningen i massemigrasjon fra muslimske land i den tredje verden ville forsterke splittelsen i den franske nasjonen og til slutt kunne føre til gjengjeldelsesvold. Han sa:
«Folk bevæpner seg. De skaffer seg rifler og får opplæring på skytebaner. Og de er ikke hissigpropper. Når hele områder er under islamsk kontroll, tror jeg det vil oppstå motstandshandlinger. Det vil bli angrep og skyting i moskeer, på kafeer som muslimer frekventerer – kort sagt, omvendte Bataclan-angrep.»
Dette er ikke første gang myndighetene har forvekslet Houellebecqs nøkterne og nøytrale, men profetiske analyse med påstått oppfordring til vold.
I august 2001 ga Houellebecq ut «Plattform», som skildret et islamsk terrorangrep rettet mot vestlige turistområder. Tre uker senere, etter terrorangrepene 11. september, kritiserte Houellebecq islam (og kalte den «dum») i et fransk litterært tidsskrift. Han ble raskt siktet for å ha oppfordret til rasemessig og religiøst hat, før han til slutt ble frikjent i oktober 2002. For å unnslippe det sensurpregede regimet i hjemlandet flyttet han til en avsidesliggende irsk øy i nesten et tiår.
7. januar 2015 ga Houellebecq ut «Underkastelse», som skildret et fransk valg i 2022 der et islamistisk parti får presidenten i en allianse med sentrum-venstre-fraksjoner for å hindre Marine Le Pen i å komme til makten. Det nye regimet innfører umiddelbart blasfemilover og tar kontroll over landets historiske institusjoner. Det franske satiremagasinet Charlie Hebdo karikerte Houellebecq på forsiden som svar på romanen. Samme dag som boken ble utgitt, stormet islamistiske bevæpnede menn magasinets kontorer og drepte tolv menn og kvinner.
Dagen etter angrepet valgte Frankrikes statsminister Manuel Valls å angripe Houellebecq, ikke terroristene, og sa til journalister:
«Frankrike er ikke «Underkastelse», det er ikke Michel Houellebecq. Det er ikke intoleranse eller hat.»
Houellebecq besvarte bakvaskelsen i kjent til ved å si:
«Det er svært usannsynlig at den ubetydelige opportunisten som for tiden er statsoverhode, eller den medfødte idioten som utfører statsministerens oppgaver, for ikke å snakke om ‘opposisjonens stjerner’ (LOL), vil komme ut av dette med æren i behold.»
I «Underkastelse» blir det klart at det tradisjonelle franske samfunnet vil føye seg etter den nye militante koalisjonen som vokser frem. Fortellerens kjæreste, en jødisk student ved Sorbonne, ber ham om å bli med henne til Tel Aviv, der familien hennes har et hjem. Han avslår.
«Men hva med deg? Hva skal du gjøre?» spør hun.
Houellebecq skriver: «Jeg innså at jeg ikke hadde den minste anelse… Jeg kysset henne forsiktig på leppene og sa: ‘Det finnes ikke noe Israel for meg.’ Ikke noen dyp tanke, men slik var det.»
Så finnes det et Israel for Houellebecq nå som han står overfor forfølgelse i sitt hjemland for å ha uttalt seg fritt om utlendinger? Han er ikke trygg i Frankrike, hvor de uten ironi har forsøkt å fengsle Marine Le Pen for å «beskytte demokratiet».
Irland er ikke lenger det fristedet Houellebecq kunne flykte til for to tiår siden. Storbritannia arresterte 62.000 personer for ytringsrelaterte lovbrudd fra 2021 til 2025, og har gjentatte ganger nektet kommentatorer som er kritiske til innvandring, å krysse landets grenser. EU står i stor grad samlet mot ytringsfriheten.
Nå som Trump-administrasjonen ser ut til å starte på nytt etter raset i mellomvalget, bør den tilby Houellebecq asyl. Ytringsfrihet, motstand mot erstatningsmigrasjon og aversjon mot politisk korrekthet var sentrale elementer i Trumps gjenoppblomstring.
I motsetning til flyktningene fra Biden-æraen vil ikke Houellebecq trenge et rom på Roosevelt Hotel, skattebetalte mobiltelefoner eller debetkort utstedt av myndighetene. Dessuten kan Trump-administrasjonen henvise til rikelig med presedens. USA innvilget asyl til en sørafrikansk anti-apartheid-dikter i 1983. Obama-administrasjonen innvilget politisk asyl til en mexicansk forfatter i 2013.
Det er svært viktig å anerkjenne forfølgelsen av Houellebecq, fordi den avslører undertrykkelsen som rammer alle vestlige nasjoner. De innfødte lider under langt verre juridiske konsekvenser enn noen av migrantene de blir tvunget til å subsidiere.
Tusenvis av ulovlige innvandrere kan terrorisere gatene i Frankrike, plyndre byene sine og fritt uttrykke sin forakt for vertsnasjonen, men Houellebecq risikerer tiltale. Det samme skjer i langt større skala i USA, i spørsmål som spenner fra studieavgifter for innbyggere i delstaten til statlig støtte. Forbrytelsen er å legge merke til det.
Mens det Republikanske partiet forsøker å gjenoppbygge sin koalisjon, gir Houellebecqs sak en mulighet til å gjenvinne den delen av nasjonen som forsvarer ytringsfriheten og stå imot forvandlingen av Europa som har skutt fart siden Angela Merkel åpnet slusene i 2015.
Artikkelen er opprinnelig publisert av den amerikanske tenketanken Brownstone Institute den 16. november 2026, og republiseres på norsk under lisensen CC BY 4.0.


