– Jeg legger ikke skylden på dere ved Kristiansand politistasjon. Det er Stortingets feil, skriver Norgesdemokratenes fylkesleder i Agder, historikeren Dag-Øyvind Lauvnes.
fra: Dag-Øyvind Lauvnes <xxxx@xxxxxxx.no>
til: Postmottak PDI Agder <post.agder@politiet.no>
dato: 4. nov. 2026, 11:36
emne: Sak 16910847
Sakens bakgrunn
- Politiet opprettet ikke sak da to homoaktivister i 2025 angrep Norgesdemokratenes valgkampstand og utsatte stortingskandidat Dag-Øyvind Lauvnes for vold.
- Politikerne ble bortvist fra Kristiansand sentrum.
- Lauvnes’ anmeldelse ble henlagt på bevisets stilling, sammen med aktivistenes motanmeldelse.
- En klage avdekket at politiet og Statsadvokaten hadde ignorert innsendte vitneutsagn og videobevis i politikerens favør.
- Ingen etterforskning var gjennomført.
- Nå skriver politiet at Lauvnes brøt den opprinnelige klagefristen 27. mai og derfor ikke kan klage på nytt, selv om han beviselig sendte inn klagen 18. mai.
Kristiansand-politiet ignorerer vitneutsagn: – Ingen uavhengige vitner
Hei Stine Veslemøy Dahl,

Politifullmektig Stine Veslemøy Dahl er påtaleansvarlig jurist i sakene om vold mot ND-politikeren Dag-Øyvind Lauvnes. Dahl ble ansatt i Agder politidistrikt i januar i år. (Foto: Privat/Linkedin)
Du har sikkert fått den forrige e-posten min, der jeg viste at påklagelsen angående sak 16910847 ble sendt inn 18. mai.
Hadde du sett i dokumentene i denne og den andre saken, ville du sett at politiadvokat Tove Haugland i et svar til meg 2. september i år nevnte begge sakene og påstod at Sør-statsadvokatembete var enige i henleggelsene i begge sakene.
Politiadvokat Haugland tok jo selvsagt feil i det, siden sak 16910847 aldri hadde blitt sendt over til statsadvokaten. Så det er ikke bare du som sliter med å utføre ditt daglige virke ved Kristiansand politistasjon.
Personlig legger jeg ikke skylden på dere ved Kristiansand politistasjon – jeg vet faktisk at det ikke er deres feil, men Stortingets feil. I mange tiår har Stortinget sørget for å gjøre identitetspolitikk førende i alle våre institusjoner – inkludert politiet. Noe som har ført til at mennesker som aldri ville vært kvalifisert til jobben i et samfunn basert på meritokrati, har fått jobben på grunn av identitetspolitikk.
Hvilke konsekvenser det har hatt i denne og andre saker, er vanskelig å svare på, men vi har beviselige endringer som kan gi oss en pekepinn.
Fra tidlig 2000-tall har flere krav for å kunne bli politi blitt senket, slik som styrke og utholdenhet. Dette har ført til at flere kvinner har hatt mulighet til å bli politi. Men den viktigste endringen i identitetspolitikkens inntreden har skjedd det siste tiåret.
I 2017 innførte FrP, Høyre og Venstre Lov om likestilling og forbud mot diskriminering. En lov som har som formål å legge til rette for kvinner og minoriteter på alle samfunnsområder (bortsett fra den private sfæren) via positiv særbehandling (synonymer: positiv forskjellsbehandling og positiv diskriminering). Denne loven har lovliggjort eksplisitt diskriminering av hvite menn på alle samfunnsområder (bortsett fra den private sfæren).
Du kan jo bare tenke deg hvor mange hvite menn som har blitt forbigått eller ekskludert fra en jobb i politiet på grunn den loven (eller tror du virkelig at 9 av 12 politimestere er kvinner fordi de er mer kompetente enn menn?).
Men den aller viktigste endringen er den totale ideologiske dreiingen som vi ser på Politihøgskolen. Der alle som enten har tatt bachelor eller videreutdanning de siste årene, har blitt indoktrinert i hvite privilegier og interseksjonalitet (PDF). Hvite privilegier er en rasistisk konspirasjonsteori, som sier at hvite har mange skjulte fordeler i samfunnet. Den har sitt utspring fra kritiske hvithetsstudier, som igjen har sitt utspring fra kritisk raseteori, også kalt rasemarxisme.
Interseksjonalitet er et «analytisk» verktøy for å identifisere hvordan undertrykkelse henger sammen på tvers av et virvar av kategorier som: kjønn, seksualitet, rase, evne (funksjonshemninger), religion, klasse med flere.
Samtidig blir dere også indoktrinert i rosa kompetanse, som er en marxistisk retning som har som mål å ødelegge (les: utslette) normaliteten, så det normløse samfunnet kan oppstå (det skeive utopia).
Denne indoktrineringen av dere medfører at dere skal se samfunnet og det arbeidet dere skal gjøre gjennom en linse av undertrykker versus undertrykket – altså en marxistisk linse. Der hvite heteroseksuelle menn er ansett som undertrykkere, mens eksempelvis en svart/brun mann eller kvinne er undertrykket. Så hvite heteroseksuelle menn er vår tids borgerskap/kulakker og alle som kan litt historie vet hva som skjedde med dem – folkemord som Holodomor, Kambodsja med flere.
Totalt har sosialistene drept så mange mennesker det siste århundret at det tilsvarer 20 Holocaust, og en moderne versjon av denne ideologien er den førende ideologi i våre institusjoner – inkludert din.
Hvis vi ser på min sak, så betyr det at dere ser på meg som en undertrykker og gjerningspersonene som begikk den politisk motiverte volden som undertrykket. Dette er årsaken til at dere ikke gidder å etterforske og ta ut tiltale i saken. Men det har ikke bare konsekvenser i min sak. Dette ser vi i alt arbeid dere gjør, og jeg tenker derfor å nevne noen av dem.
I 2024 og 2025 ble det skrevet «Drep hvite» og «Drep nordmenn» på to kirker. I begge sakene anså to forskjellige politidistrikt ytringene som hærverk, men ikke som et brudd på straffeloven § 185 (hatefulle ytringer) eller § 264 (grove trusler).
Ingen steder i de paragrafene eller forarbeidene står det at oppfordringer til folkemord er lovlig så lenge du ytrer det mot hvite og nordmenn. Det er altså et politisk valg å ikke anse ytringene som ulovlige – kun fordi de er rettet mot hvite og nordmenn.
17. mai i år ble en russ angrepet av en gjeng med innvandrere, og den saken dominerte nyhetene i mer enn ei uke, så du fikk den sikkert med deg. Når FrP-politikeren Jon Helgheim kommenterte den på Facebook, reagerte en politiadvokat ved Bergen politistasjon sterkt på hans politiske uttalelser, fordi hun ser verden gjennom den linsen jeg beskrev over (jeg skrev leserinnlegg om det). Da de ble dømt i forrige måned, gjorde påtalemyndighetene alt for at de skulle få billigst mulig straff, spesielt de to som brøt vilkårene for tilståelsesdom.
I Hamse Ali-saken, også fra Bergen, gjorde påtalemyndighetene akkurat det samme – aktor ble så glad for at det kom en ekspert (aktivist er en mer riktig beskrivelse) som påstod at Ali hadde falske minner, og forkastet derfor saken mot ham. Heldigvis anket statsadvokaten saken, som nå går til Høyesterett.
For et par år siden anmeldte jeg skolesjefen i Arendal kommune og ansvarlig ved biblioteket ved Roligheden barne- og ungdomsskole for å legge til rette for seksuelt eksplisitt materiale til barn ned til 6 år. Saken ble henlagt, og henleggelsen ble opprettholdt av statsadvokaten og Riksadvokaten, men det er ikke noe de kan gjøre – det er opp til den dømmende makt.
Når barn blir tilbudt seksuelt eksplisitt materiale, der de blir pådyttet fetisjer, kink, grafiske bilder og henvist til en grov pornografisk nettside som kink.com, så er det opp til den dømmende makt å finne ut av om samfunnsmoralen har endret seg så mye at det nå er greit å tilby og legge til rette for seksuelt eksplisitt materiale for barn – jf. staten mot Aktuell Rapport (pornografisk magasin) i 2005.
Men vi kan gå lenger tilbake i tid og se hvilke konsekvenser identitetspolitikken har hatt. På slutten av 2000-tallet og begynnelsen av 2010-tallet kom det frem at så å si alle overfallsvoldtekter de siste årene i Oslo var blitt begått av innvandrere. Politiet valgte da å slutte å dele (eller tone ned) den informasjonen til pressen, samtidig som regjeringen valgte å legge overfallsvoldtekter sammen med andre kategorier av voldtekt, så de kunne skjule det for offentligheten.
Hvilke konsekvenser har disse bevisste handlingene hatt? Jo, hvis en kvinne blir utsatt for en overfallsvoldtekt og politiet velger å ikke gå ut med denne opplysningen i offentligheten, så øker sannsynligheten for at gjerningspersonen slipper unna, slik at han kan begå nye voldtekter. Når en ikke går ut med informasjonen, går en glipp av potensielle vitner, og kvinner og menn er heller ikke klar over at en voldtektsforbryter går løs. Noe som gjør at de ikke er oppmerksomme på det når de er ute i gatene, som igjen fører til at flere kvinner vil bli voldtatt.
Så på bakgrunn av dette politiske valget av både politiet og Stortinget øker andelen voldtekter. En fasiliterer altså voldtekter.
Jeg skrev nettopp et leserinnlegg om hvorvidt vi har grooming-gjenger i Norge. Jeg tror vi har det; alle andre vesteuropeiske land har det, så sannsynligheten for at vi ikke har det, er i mine øyne lik null. Vil dere og politikerne tie stille om slike voldtekter fordi dere er redde for å bli kalt rasister? Selvfølgelig. Det er årsaken til at politiet i Storbritannia har fasiliterte den industrielle voldtekten av britiske jentebarn i 50 år. Kan du tenke deg det – det er bedre å la hundretusenvis av jentebarn bli voldtatt enn å bli kalt rasist.
Når du ser kollegaene dine, kan du jo tenke at så å si alle av dem vil heller at du skal bli voldtatt i årevis av hundrevis av menn enn å bli kalt rasist. Da forstår du identitetspolitikkens ødeleggende effekt – bokstavelig talt en politisk ideologi som har som mål å ødelegge samfunnet.
Avslutningsvis vil jeg bare si at jeg ikke legger skylden på deg eller dine kolleger for at dere ikke gjør jobben deres. Dere er kun et produkt av en villet politikk. Skylden er ene og alene på Stortinget og spesielt den såkalte høyresiden, som injiserte identitetspolitikken inn i alle samfunnsinstitusjoner (PDF) under det de kaller woke-æraen (PDF).
Woke, som er identitetspolitikk på steroider, hadde som mål å ta over alle institusjoner, og nå ser vi effekten av den. Ansvaret for dette ligger på Stortinget og spesielt FrP, Høyre og deres støttepartier KrF og Venstre, som satt med makten i 2013–2021.
I årene som kommer vil de virkelige konsekvensene av denne politikken komme for en dag, og flere og flere vil forstå at det ikke eksisterer en samfunnskontrakt. Hva som kommer etter den oppvåkningen, er det ingen som vet, men personlig frykter jeg samfunnskollaps eller at vi ender opp i et diktatur.
Det var en av grunnen til jeg gikk inn i politikken, fordi jeg fryktet konsekvensene av identitetspolitikken. Som historiker og en som har lest mye historie og om diverse ideologier, så er det ikke spesielt vanskelig å forstå hvor en kan ende opp når identitetspolitikk er styringsformen – vi har tross alt hele 1900-tallet som et eksempel på hvor galt det kan og vil gå.
Med vennlig hilsen
Dag-Øyvind Lauvnes
Dobbelt-klage på Agder-politiet: – Serverte det på et sølvfat
