Nasjonal sikkerhetsmyndighet (Nkom) mener at landets digitale infrastruktur er truet, og at spesielt sikkerheten rundt norske datasentre må økes.
Stadig flere samfunnskritiske tjenester er avhengige av norske datasentre, noe som gjør dem mer utsatt for hendelser som truer sikkerheten.
Det er den ferske rapporten NkomROS 2026, en risiko- og sårbarhetsanalyse for ekomsektoren, som peker på hybride trusler mot infrastruktursikkerheten i Norge.
– Analysen understreker alvoret i situasjonen Norge står i, og minner oss om hvor utsatt den digitale infrastrukturen kan være. Vi blir stadig mer avhengige av digitale tjenester, og det gjør en trygg og robust infrastruktur enda viktigere. Derfor er digital sikkerhet en prioritering for regjeringen, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Torgeir Micaelsen.
Datasentrene blir stadig viktigere
Rapporten peker på at datasenternæringen er mindre moden på sikkerhetsområdet enn resten av den etablerte ekomsektoren.
– Det er aktørene som har ansvar for å sørge for forsvarlig sikkerhet, og virksomhetene må vite hva de skal beskytte, hvem som har tilgang til kritiske systemer, og de må være forberedt på å håndtere alvorlige hendelser, sier direktør i Nkom, John-Eivind Velure, ifølge Nkoms pressemelding.
Han understreker at også de som benytter de digitale infrastrukturtjenestene, må vurdere avhengighetene sine og ha reserveløsninger. Myndighetenes oppfølging er stipulert i den nasjonale sikkerhetsplanen for digital infrastruktur.
Som en del av arbeidet med denne sikkerhetsplanen vurderer nå Nkom reservestrømmen ved basestasjonene for mobilnettet. De fleste har i dag batterikapasitet på bare to til fire timer, og Nkom vurderer om det kan være behov for å øke den fremover.
Mer avanserte trusler
Rapporten utdyper at kunstig intelligens (KI) gjør truslene mot det Nkom kaller «den digitale grunnmuren» mer avansert. Kunstig intelligens gjør det enklere for aktører å kartlegge sårbarheter, automatisere angrep og gjennomføre målrettede operasjoner.
– KI gjør det enklere å utnytte digitale sårbarheter, også for aktører som tidligere manglet nødvendig kompetanse. Økt bruk av KI er dermed et tveegget sverd, det kan være et verktøy for å beskytte oss, men gjør også cybertrusselen større, sier Velure.
Han legger til at KI også kan utnyttes til ekomsektorens fordel, til overvåkning og feilanalyse, og bidra til at sikkerhetsbrudd oppdages og håndteres raskere.
Direktøren advarer likevel mot at økt bruk av KI skaper nye avhengigheter.
– Det stiller større krav til kontroll og til forståelse av hvordan KI-baserte beslutninger blir tatt, sier Velure.
Små feil kan få store konsekvenser
Rapporten omtaler også at vanlige feil kan få store ringvirkninger. Arbeid i fast- og mobilnettene skjer i tekniske miljøer der mange systemer henger sammen, og det hele blir mer og mer komplekst. Flere leverandører kan være involvert.
Omtrent tre av fire registrerte feil skyldes strøm- og overføringsbrudd. Ved kraftig uvær kan flere deler av infrastrukturen bli rammet samtidig, og konsekvensene kan dermed bli større.
NkomROS-rapportens hovedfunn i 2026
Cybertrusler: Cybertrusselen er den mest alvorlige trusselen. Angrepene kan være både synlige og disruptive eller skjulte og langvarige.
KI: Kunstig intelligens blir stadig viktigere i ekomsektoren. KI kan både styrke sikkerheten og gjøre cybertruslene mer avanserte.
Kompleksitet og leverandørkjeder: Mange leverandører og sammenkoblede systemer gjør det vanskelig å ha full oversikt. Feil hos én aktør kan påvirke store deler av infrastrukturen.
Hybride trusler: Aktører kan kombinere cyberangrep med politiske, økonomiske eller andre virkemidler. Dette gjør trusselbildet mer sammensatt.
Vanlige driftsfeil: Små feil kan utvikle seg til store hendelser dersom risikovurderinger, endringshåndtering eller ansvarsforhold ikke er gode nok.
Strøm, transmisjon og naturhendelser: Strøm- og transmisjonsbrudd er årsak til de fleste hendelser. Ekstremvær kan forsterke konsekvensene og ramme større områder.
GNSS-forstyrrelser: Ekomsektoren er avhengig av presis posisjonering, navigasjon og tid, og forstyrrelser kan derfor påvirke både ekomtjenester og andre samfunnskritiske funksjoner.
Kilde: Nkom
