Hyacinthe Rigaud (1659–1743), portrett av Ludvik XIV (opphavsmannen til uttrykket «Staten, det er meg»). Musée du Louvre, Paris.

I et åpent brev publisert på Journalisten.no erklærte en gjeng redaktør-aktivister fra Morgenbladet at de meldte seg ut av Norsk Redaktørforening fordi de ikke likte meningene til en annen redaktør, nemlig Hans Rustad i Document. Denne protestaksjonen går ikke andre veien, selv om Rustad ikke liker meningene til flertallet av medlemmene – fordi hele poenget med en slik forening er å møtes på tvers av meninger, holdninger og politikk. Hvor er problemet?

«Jeg er uenig i det du sier, men vil til døden forsvare din rett til å si det» er gjerne tilskrevet Voltaire, men det er irrelevant hvem som sa det først: Det er viktig, vestlig og vakkert, og er fortsatt selve grunnsetningen for ytringsfrihet og toleranse – verdier som redaktørene Gundersen, Bergem og Ellefsen i Morgenbladet er opptatt av å bable om, og de er ikke alene, men det er åpenbart bare pynt og strass.

150.000 artikler er irrelevant mot noen sleivspark i skogen

Hva redaktør Rustad har sagt eller ikke sagt, i hvilken sammenheng, og hvem som er enig eller uenig, det kan andre diskutere. Det viktige er at Document gjennom tiår har publisert over 150.000 artikler fra minst hundre skribenter, hvorav hovedbolken er godt fundert og grundig dokumentert. Alt dette brede, varierte og viktige arbeidet er totalt ignorert av det vi kaller «gammelmedia» og eliten i Norge. Hele redaksjonen og 20 års arbeid er redusert til en slengbemerkning i skogen. Publikum merker sånt!

Gjennom ti år har jeg selv publisert over 1000 artikler og fire bøker, som også er grundig fundert og dokumentert. Disse har i stor grad fått rett hele veien, og kunne spart staten og samfunnet for minst 1000 milliarder kroner hvis MSM og NRK hadde plukket opp ballen og tatt debatten – men det gjorde de aldri. Kanselleringen er total, uansett hvor rett, riktig eller viktig en artikkel eller ytring er. Først når noen i nye medier sier noe «galt», blir Document interessant. Og slik beviser hovedstrømsmediene berettigelsen av kritikken mot seg selv. Hver dag.

Alternative medier jobber for demokratiet og ytringsfriheten

Denne ukulturen er systemisk og konstant overfor alternative medier over hele Europa. Det gjør igjen at folk fra «gølvet» ser at det er helt andre krefter som truer ytringsfriheten, der de roper på sensur for å «redde demokratiet». Det er vemmelig, ryggradsløst og skremmende. Og ja da: Vi vet at det svirrer mange ville konspirasjonsteorier rundt der ute. Og noen som er mindre ville. Og noen som faktisk fortjener spørsmålet: «Sterk påstand, men hva om det er sant?»

For tenk om det er sant? Tenk om korrupsjon har grepet om seg i Norge? For resultatene peker i den retningen. Tenk om det er en elite i samfunnet som meler sin egen og hverandres kake? For det ser sånn ut. Tenk om det finnes separate aktører med felles interesser som utgjør en «dypstat»? Det virker nemlig sånn. Tenk om det er en globalistisk agenda i EU? For historien taler sitt tydelige språk. Hva om ekstremistene holder til på venstresiden i stedet for på høyresiden? For det høres sånn ut. Hva om muslimer faktisk vil ha sharia? For det sier de selv. Hva om det foregår en «befolkningsutskiftning»? For det er dét tallene viser.

Skal ikke pressen bry seg om dette? Hvis en redaksjon hevder at det foreligger en trussel mot samfunnet og legger frem faktorer som tyder på at dette er riktig – bør ikke andre medier da bli nysgjerrige, undersøke og belyse det, i stedet for å avfeie, hysje det ned eller latterliggjøre det? Bør ikke dét skape massevis av åpne debatter? Og blir ryktene om slike «konspirasjoner» borte hvis de ignoreres og latterliggjøres? Hvordan er dette ment å fungere?

Det er ikke Document. Det er dere!

Og her er vi ved kjernen av mitt poeng (som også vil bli ignorert, selv om den er rett, riktig og viktig): Ikke bare ble «Keiserens Nye Klær» skrevet og utgitt i 1837 av den danske forfatteren H.C. Andersen, og der beskrives norske hovedstrømmedier perfekt. Over hundre år tidligere, i 1722, skrev Ludvig Holberg komedien «Jeppe på Bjerget», som inneholder utsagnet «Alle sier at Jeppe drikker, men ingen spør hvorfor Jeppe drikker».

Sammen med Voltaires tanker utgjør dette en intellektuell arv som jålebukkene i hovedstrømsmediene ikke ser ut til å forstå, fordi de er flokkdyr som ikke når oss frie intellektuelle til anklene. Og de vet det. Det er derfor de aldri tør å debattere med oss for åpen mikrofon. I stedet roper de «Vi vil ha loff!» og melder seg ut av Redaktørforeningen mens de pisker opp massene til å svare «Korsfest!». Hvoretter de møtes over rødvin og lurer på hvorfor både deres troverdighet og opplaget svikter. Nei, kan du begripe dét?

Så la meg tilby dere kurset «Demokrati for Dummies», med spesialpedagogikk for dere på bakerste rad. Dere er et latterlig lett bytte for totalitære krefter, som EU-imperialismen, sosialismen og islam. Og Klungtveit, som startet denne hetskamapanjen, er selve modellen for slik fanatisme, med all sin mangel på balanse, raushet vilje til inkludering. Denne venstreekstremistiske fjotten ville TP-bombet oss hvis det ikke fikk konsekvenser for egoet hans.

Alle sammen i kor: Ståsted, synsvinkel og holdninger!

Hans Rustad er katolikk og dypt personlig kristen. Han har gått den lange veien fra ytre venstre til konservatismen (ikke «ytre høyre», som mobben sier). Og akkurat som med alle andre mennesker danner dette et livsgrunnlag som skaper både verdensbilde, ståsted, synsvinkel og oppfatninger. Hvor er problemet?

Essensen er ikke om Hans Rustad har rett, tar feil eller sprer løgner og konspirasjonsteorier. Essensen er at han har rett til å mene det han mener, og til å si det han sier. Og han har rett til å skape en statsstøttet riksavis basert på denne virkeligheten, som har satt nær norgesrekord i å være «Gasellebedrift». Dette har Rustad gjort i godt samarbeid med både ateister og folk som for øvrig har andre syn på saker og ting – fordi Document ikke er en sekt. Det er en redaksjon på jakt etter nyheter, fakta, publikum og finansiering, som alle andre. Hvor er problemet?

Hvis man er rykende uenig, og moralsk rystet over at noen har et annet syn på virkeligheten enn man selv har (slik som jeg har overfor islamister, EU-tilhengere, sosialistflokken med tankegods som løper Hamas sitt ærend, samt folk som kjører hvit Tesla), skal det faktisk initiere umiddelbar nysgjerrighet hos demokratiske mennesker. Det skal utløse spørsmål og debatt. Graving og faktasjekk.

Det skal ikke initiere mobbing, hat, hets, indignasjon, utstøtelse og korsfestelse. For da står man på barbariets side. Skjønner? Dette er «Demokrati for Dummies». Dette er vestlig kultur på sitt mest overlegne. Og det er også normal, sivilisert oppdragelse. Så hva f… er det dere holder på med?! Skjerp dere! Jeg håper det fins voksne folk i Redaktørforeningen. Makan!

Hvis du har absolutt rett, hvorfor er da debatt farlig?

Hvis du møter folk som har meninger som fremstår som helt borti natta (og det gjør vi alle hele tiden, så som islamister, EU-tilhengere, venstreekstremister som løper Hamas sitt ærend og folk som kjører hvit Tesla), gjør jo det bare debatten LETT! Yes? Hvis ytringer og meninger er så skrullete at man ler eller rystes av dem, så kvel dem med åpen debatt, da. Hvor er problemet? Kle av klovnen for åpen mikrofon! Hvis du virkelig har alle svarene, sannheten og åpenbart rett – så blir det jo bare en parademarsj for din sannhet. See? Hvor er problemet?

Og nettopp der er det at ekkokammer-triangelet som utgjøres av mainstream media, EU-adelskapet i norsk politikk, dypstaten og deres korrupte sugerør-parasitter i norsk næringsliv feiger ut. Fordi de tar feil, og enda verre: De vet det. For de er en sekt, som øyeblikkelig utstøter sine egne hvis de poster noe feil på SoMe. Ett feilaktig ord, så blir du en riksnyhet over natta, med karrieren i grus. Det er selvjustis på innsiden av elite-ekkokammeret, og dette vet vi, for Document har nemlig folk på innsiden. Vi har tipsere overalt, i likhet med andre redaksjoner.

Det er ikke noe sunt arbeidsmiljø blant eliten, helt opp til regjeringen. De har ikke de gode argumentene, og derfor tar de ikke sjansen på å drite seg ut overfor meningsmotstandere i åpen debatt. I stedet må de trikse for å beskytte seg selv, klikken sin, samt sin makt, sine penger, sin prestisje og sine middagsselskaper. Og dét oppnår de ved hjelp av latterliggjøring, mobbing, hets, kanselleringskultur og brennemerking. Hvorfor? Fordi de kan, og ikke har annet å by på.

Please prove me wrong!? Opprett et ekte debattprogram på NRK. Kall det «Dumme meninger fra Document», så kommer vi og tar debatten mot hvem som helst. Ikke? Nei, jeg tenkte meg nesten det. I rest my case.

Kansellert på tiende året

La meg her også gråte litt for min syke mor: Mine advarsler gjennom ti år mot klimapolitikken har vist seg riktige. I bokform har jeg også fått rett hele veien, så hvorfor er jeg fortsatt klimakansellert? Alle sier nemlig at Kent er imot klimahysteriet, men ingen spør hvorfor Kent er imot klimahysteriet. Fordi dét ville ødelegge klimahysteriet. I et normalt fungerende samfunn burde jobbtilbudene haglet like tett som invitasjonene til debatter. Men nei. Hvorfor?

Mobben er til enhver tiid avhengig av noen de kan mobbe. Samfunnet vårt ikke lenger handler om frihet, demokrati og frie ytringer. Det handler heller ikke om fakta, sannhet, vitenskap eller dokumentasjon. Det handler om en «klikk» som samler penger, makt og prestisje for seg selv og hverandre her i Oslo, og ingen skal få stikke hull på den boblen. For det er dette store deler av befolkningen observerer, og det er slik gruppetenking og massehysteri alltid fungerer.

Åpen for debatt, som aldri kommer

Hvilket bringer oss til tittelen for denne analysen. «Staten, det er meg» fra 1661 er blitt til eliten som er demokatiet i 2026: Det er nemlig de som har rett. Det er de som definerer «sannheten». Og hvorfor skal man debattere mot folk som tar feil, når man selv har absolutt rett? Det er jo bortkastet tid. Slik har eliten avviklet nyanser, synspunkter og ståsted. Det er de som har den høye moral. Det er de som setter standarden for meninger. Og det er de som vil stenge kommentarfeltene for godt, og forby sosiale medier for unge mennesker. Og de gjør det for DEG! For å beskytte demokratiet og fremtiden!

Nei da, kjære EUs eliteflokk: Dere gjør det for dere sjæl, slik adelskap alltid gjør. Og ingen skal få rive ned EU-adelskapet. Ingen skal få tråkke utenfor. Hvorfor? På grunn av makt, penger og prestisje – så primitivt er det bak flommen av vakre ord. «Konspirasjonsteori», sier du? Men alle ser jo hva dere gjør. Alle våkne borgere ser resultatene. Det er derfor alle er så forbanna på EU-adelskapet i kommentarfeltene – som dere vil stenge for å hindre kritikken i  å spre seg ytterligere. Det er så latterlig gjennomsiktig!

Det er derfor kommentarfeltet vårt er åpent, og slik forblir det. Det er kostbart, arbeidsintensivt og strekker seg fra intellektuell nytenkning til ren kloakk, men vi gjør vårt beste med ressursene vil har. Vi er nemlig ikke redd for folkets meninger, debatt, uenighet, ytringsfrihet eller demokrati. Vi er ikke redd for fakta, sannheter, empiri, ville påstander eller konspirasjonsteorier. Vi tar gjerne debatten.

Men den andre siden uteblir alltid fra debatten. NRK vil ikke ha noen ekte debatt. Eliten vil heller stoppe både debatten, opposisjonen og frie medier. Nettopp derfor vokser frie medier over hele Europa, sammen med nye nasjonaldemokratiske partier.