Utenriksminister Espen Barth Eide vil ha opptil tre års fengsel for nordmenn som handler med israelske bosettinger på Vestbredden.
Tolv vestlige land beveger seg nå i samme retning – stikk i strid med Israels eget syn på hva som faktisk er omstridt territorium.
Rammer varer, eiendom og tjenester
Lovforslaget fra Utenriksdepartementet forbyr import av varer fra bosettingene. Det forbyr også eksport dit, kjøp av eiendom, og bygge- og arkitekttjenester. Eiendomsmegling og oppkjøp av selskaper med hovedkontor eller produksjon i bosettingene rammes også.
Forbudet gjelder privatpersoner og bedrifter. Det spiller ingen rolle om handlingen skjer i Norge eller ute i selve bosettingene. Unntak gis for humanitær bistand og for handlinger med tilstrekkelig tilknytning til palestinerne. Høringsfristen er 19. september.
Tolv land, samme vei
Storbritannia, Frankrike og Canada kunngjorde egne tiltak 8. september. Britene går etter selskaper og enkeltpersoner som leverer bygge-, infrastruktur-, finans- og eiendomstjenester til bosettingene. Frankrike og Canada stanser rett og slett importen.
Canada, Danmark, Finland, Frankrike, Island, Irland, Polen, Portugal, Spania, Sverige og Norge vurderer nå det samme som britene allerede har gjort.
– Israel har blitt altfor godt vant til å skremme vestlige land ved å kalle dem antisemitter når de kritiserer overgrep og brudd på folkeretten. Nå er teflon-belegget Israel har hatt, borte, sier Barth Eide til NRK.
Israel svarte på det britiske forbudet med å stenge sitt eget konsulat i Øst-Jerusalem.
Utenriksminister Espen Barth Eide møter Palestinas president Mahmoud Abbas.
Foto: Pontus Hook / UD / Handout / NTB
Omstridt, ikke okkupert
Israel avviser selv premisset om at bosettingene er ulovlige. Landet omtaler Judea og Samaria – det bibelske navnet på Vestbredden – som omstridt territorium mellom partene, ikke okkupert land, og viser til at ingen annen stat noensinne har hatt anerkjent suverenitet der. Jordan kontrollerte området fra 1948 til 1967, uten internasjonal anerkjennelse av annekteringen, og ga senere formelt avkall på alle krav.
Palestinamandatet fra Folkeforbundet i 1922 anerkjente jødenes historiske tilknytning til området og oppfordret uttrykkelig til jødisk bosetting. Ifølge Med Israel for Fred (MIFF) er det fortsatt dette mandatet som gjelder, ettersom ingen folkerettslig bindende rettsakt siden har opphevet det. Oslo-avtalene la dessuten bosetterspørsmålet til sluttstatusforhandlinger mellom partene, og bosettingene ligger i det avtalte område C.
I sitt høringssvar til det norske lovforslaget skriver MIFF at FN-vedtak om saken ikke er rettslig bindende.
– Hovedforsamlingens vanlige flertallsvedtak må ses på som politiske ytringer, uten folkerettslig virkning, heter det i høringssvaret.
MIFF mener også at lovforslaget selv kan komme i konflikt med norsk lov, ettersom det i praksis rammer jøder indirekte, og med Norges forpliktelser etter GATT og GATS.
Tallene fra aktivistorganisasjoner
Over 700.000 israelere bor i bosettinger på Vestbredden, på Golanhøydene og i Øst-Jerusalem.
Organisasjonen Human Rights Watch har publisert tall som hevder at bosettervold har fordrevet 107 palestinske lokalsamfunn siden januar 2023, og at minst 15 palestinere ble drept av bosettere fram til 24. juli i år. Vaktbikkjen NGO Monitor har over flere år dokumentert det den mener er en systematisk slagside mot Israel i Human Rights Watchs rapportering, og organisasjonens tall om Vestbredden bør derfor leses med det i mente.
