Når Nyhetsmorgen skal minnes 9/11, inviterer de Øyvind Strømmen. Han sier det samme som han gjorde for 15 år siden etter 22. juli. Nå er det 25 år siden 9/11, og gamle historier om ytre høyre blir som nye. NRK har ikke klart å fornye seg på idéplanet. Alt handler om kampen mot ytre høyre. Det er blitt venstresidens raison d’être. Deres eksistensberettigelse. Det er det over hele Vesten. Men du kan ikke bygge en politikk på negativer. Det har Republikanerne forstått. Derfor vinner de.
For å skjule det negative, bruker man historien, og da er det bare Det tredje riket som duger. Men heller ikke dét fungerer lenger. Trump er en så dominerende, konsekvensrik politiker at han har blåst sammenligningen med Hitler av banen.
Men i lille avkristnede Norge sutter man på historien og tror på sin egen renhet og ufeilbarlighet.
Hjelpeløsheten er blitt fellesnevner for Nyhetsmorgen. I Politisk kvarter var ytre høyre tema, og med seg hadde Bjørn Myklebust Høyres nestleder Ola Svenneby og SV-leder Kirsti Bergstø. Svenneby er sin egen verste fiende. Han er intelligent og kunnskapsrik, og han serverer først beskrivelsene av situasjonen som gjør det forståelig at tyskerne stemmer AfD, men frakjenner dem i neste omgang legitimitet. Hans klagesang er overfor de etablerte partiene som ikke klarer komme opp med noe annet enn den førte politikken som har skapt dagens frustrasjon. Men en slik reservasjonsrett finnes ikke i politikken. Du kan ikke være litt gravid.
For å forstå denne mekanismen i krystallisert form, skal man lytte til UnHerds intervju med en av deres stjerner, den tyske kommentatoren Wolfgang Munchau. Munchau tilhører den dyktige klassen som kan forlate et etablert medium og starte for seg selv. En del av dem er samlet i UnHerd, som ikke er pro-Trump, men likevel er verd å lytte til for en europeer. Dette er noe av det beste vi har å tilby.
Munchau er helt skånselløs: Resultatet i Sachsen-Anhalt er en katastrofe for de etablerte partiene. CDU er halvert, og AfD har nådd et nivå – 44 prosent – som ikke lenger forekommer. Og dét er bare begynnelsen. AfD har begynt erobringen også av Vest-Tyskland. Hvis ikke sentrum-høyre klarer å stable på bena en fornuftig økonomisk politikk, vil fremgangen fortsette. Alice Weidel vil bli kansler.
Men det er en logisk brist i resonnementet: Han mener at AfD mangler nettopp en økonomisk politikk. Han fordømmer også innvandringspolitikken og presterer å si at uten innvandrere stopper Tyskland.
Politikk er ikke et koldtbord. Hvis du ikke nevner de sidene som driver velgerne i armene på AfD – kriminalitet, misbruk av velferdsstaten og islamiseringen både ovenfra og nedenfra –, viser du berøringsangst.
Vi har nådd et punkt hvor skrekkpropaganda preller av på stadig flere velgere. De er i bevegelse.
Mediene er blitt en suppestasjon som skal forsøke å sinke velgerne, få dem til å glemme at de er i et løp; de vil fange deres oppmerksomhet, få dem til å glemme.
For dét betaler Støre NRK 8 milliarder, og de tre mediehusene er integrert i – og en del av – makten, og ikke dens kritikere, slik at det demokratiske blodomløpet stanser.
Velgerne har utviklet antistoffer mot denne fordummingen. Det er like gammelt som Aristoteles. Eliten nekter å anerkjenne kritikken fordi dét i så fall ville være å anerkjenne at det er dem det er noe feil med. De har passert punktet hvor de er i stand til å ta selvkritikk.
Det er her Munchau er god. Hvis ikke eliten i Europa skifter kurs, kommer vi i 2027 til å oppleve at Marine Le Pen styrer Frankrike, Farage styrer Storbritannia, Meloni styrer Italia og at Weidel styrer Tyskland. Det er et scenario som burde skremme vannet av eliten, men i stedet for å endre kurs, velger de å skremme velgerne. Mediene har mistet taket på elementær psykologi.
De elitære journalistene med perfect pitch Oxford-engelsk og godt utseende, kan se forskjell på et esel og en fullblodshest.
Vi får servert en oppvarmet Tove Bjørgaas som sier at 9/11 var starten på konspirasjonskrigen som førte til Trump. Ganske snedig. Hvem skulle amerikanerne lyttet til? Dét sier ikke Bjørgaas eller Strømmen noe om. Åpenbart ikke Bush II, og heller ikke Obama, som fortsatte krigen. Men kanskje Mamdani og El-Sayed og Alexandria Ocasio Cortez? Bjørgaas har flere ganger nevnt at disse er venstresidens Tea Party. Det sier mye om hvor NRK er havnet, men de serverer det i forkledning ved hjelp av angrep på ytre høyre.
Seerne må ikke forstå for tidlig at New Yorks borgermester Zohran Mamdani er fremtiden. Men Høyres borgermester Anne Lindboe har forstått det – og er begeistret.
Vi kommer til å få Mor Godhjertas glade versjon 2.0, og kong Haakon kommer til å overgå talen i Slottsparken for å vise vår godhet.
Derfor må kontrastene opprettholdes.
Det gjentas og gjentas av studio og Strømmen at ytre høyre vokser på katastrofer og fiendebilder. At ytre høyre nekter å forholde seg til fakta. Det ser ut til at programlederne Marte Kaasa Arntzen og Linn Wiik tror på sin egen fortelling om at det finnes noen frelse utenfor Marienlysts vegger.
Tro på oss eller gå fortapt!
Det er som Bob Dylan synger: «And there are no truths outside the Gates of Eden.»
Vestlig kulturs vitalitet avhenger av evnen til å ta selvkritikk. Å kunne se både utover og innover. USA er i ferd med å finne tilbake til sine kjerneverdier under Trump, og fundamentet blir sterkere og sterkere. Noe av det beste ved sekstiåtter-bevegelsen finnes i MAGA: Selvrealisering og protest. Men ikke på bekostning av andre.
Europeere forstår ikke hva som skjer. De lever utenfor tiden. De stoler mer på hva speilbildene på veggen sier.
Men stadig flere velgere har mistet troen og velger medier som Document. Dét utløser panikk i elfenbenstårnet.
