Etter at islendingene i en folkeavstemning lørdag sa nei til å innlede forhandlinger med EU med tanke på et mulig medlemskap i unionen, kommer det tegn til selvransakelse på EUs vegne fra uventet hold.
– For EU betyr dette at vi må tenke over hvordan vi kan bli mer attraktive, sier Tysklands utenriksminister Johann Wadephul (CDU) til Deutsche Presse-Agentur (DPA) rett før en utenlandsreise mandag morgen.
Av DPA-meldingen som er offentliggjort i Süddeutsche Zeitung, fremgår det også at han håper Norge blir med i EU en dag:
«Det er ikke automatisk slik at alle ønsker å bli med i EU.» […] «Og jeg tror dette er en anledning til å se på hvor vi kan bli bedre, hvor vi kan jobbe med å øke vår attraktivitet. Dette gjelder selvfølgelig særlig de økonomiske utsiktene vi tilbyr. Jeg mener fortsatt at vi ikke bør miste målet om en nordlig utvidelse av EU av syne. Det inkluderer selvfølgelig Island, men da ville også Norge være en del av det.»
Hva EU og økonomi angår, hadde deler av islandsk næringsliv allerede uttrykt skepsis til medlemskap i unionen før folkeavstemningen.
I en tale som spillutviklingsselskapet Fenris Creations’ toppsjef Hilmar Veigar Pétursson holdt kort tid før EU-avstemningen, sa han at Islands økonomiske interesser ivaretas best utenfor unionen, skrev nylig den islandske næringslivsavisen Viðskiptablaðið.
EU, en forfallen union, har mistet mye økonomisk vekt de siste tredve årene, og svekket seg kraftig sammenlignet med USA og Kina, fremholdt Pétursson.
Han påpekte at ingen selskaper i EU havner på topp-ti-listen over verdens største selskaper, og at regionens største selskap ligger på 20. plass på listen. I 2007 var 46 europeiske selskaper på verdens topp-100-liste, men nå er det bare 16. Videre flyttet 41 «unicorns» (startups verdsatt til en milliard dollar eller mer) hovedkontoret sitt ut av EU mellom 2008 og 2021, hovedsakelig til USA.
Ikke engang europeerne selv tror på Europa, mente han:
«Europeiske husholdninger investerer 300 milliarder euro i året utenfor EU, hovedsakelig i USA. Islandske pensjonsfond gjør det samme, men det aller meste av deres utenlandske investeringer går til amerikansk innovasjon. «Ingen har egentlig tro på Europa, i hvert fall ikke nok til å investere pengene sine der.»
En annen som slår kaldt vann i blodet på EU, er politisk redaktør Lea Verstl hos den tyske kringkasteren n-tv.
EU har presentert seg som en trygg havn etter Trumps utspill om nabolandet Grønland, men faktum er at islendingene frykter EU-byråkratiet mer enn Trumps utenrikspolitikk, skriver hun.
Island er NATO-medlem, men har ikke egne væpnede styrker, og landets sikkerhet ivaretas av en bilateral avtale med USA, selv om regjeringen i Reykjavik også har inngått et forsvarssamarbeid med EU.
Verstl gnir det inn:
Islendingenes avvisning avslører en ubehagelig sannhet: Brussel har foreløpig mislyktes i forsøket på å etablere seg som en seriøs geopolitisk aktør ved siden av Washington. I tillegg seirer mistilliten på det kjerneområdet som EU egentlig står for: økonomisk utvikling.
Dette er desto mer pinlig ettersom Ursula von der Leyen innledet sin andre periode som kommisjonspresident med et løfte om å gjøre EU mer konkurransedyktig. «Avbyråkratisering» var et stikkord hun gjentok gang på gang i denne sammenhengen.
Slike perspektiver mangler når norske politikere og mediefolk omtaler EU.
