Nina Westad har fått smake på hvordan det er når «det gode selskap» kommer etter deg. Det er ikke for de svake.
Da jeg leste historien om Nina Westad, som måtte gi opp drømmen om å bli ordfører i Trondheim, ble jeg overrasket.
Ikke over at Høyres nasjonale ledelse og generalsekretær Tom Erlend Skaug ba henne trekke seg.
Partiet som skal være konservativt, men som speiler Det demokratiske partiet i USA, har allerede vist hvor rigid det er og hvor lavt det er under taket.
Sist så vi det da Erna Solberg og partiet presset Simen Sandelien til å gå av etter at han hadde sagt sannheten om vold blant transpersoner.
Så nei. At Westad måtte gå, overrasket meg ikke.
Det som derimot overrasket meg, var at det faktisk fortsatt finnes kvinner som Nina Westad i politikken i Trondheim, muligens en av de mest venstreorienterte og woke byene i Norge.
Der er tilsynelatende alt akseptabelt når det gjelder kontroversielle og hatefulle ytringer. Støtte til Trump er derimot grunn nok til å presse noen ut av det som skal være et fungerende demokrati, der ytringsfriheten står over alt.
Det høres fint ut på papiret.
Slik fungerer det ikke i det nye Norge.
Nina Westad skrev i en uttalelse:
At dette skulle skje i partiet mitt, som jeg meldte meg inn i som 15-åring, hadde jeg aldri drømt om at skulle skje. Til tross for at jeg ble valgt på nominasjonsmøtet i et fungerende medlemsdemokrati, har enkelte krefter i partiet ikke akseptert dette.
Jeg slutter meg til hennes tanker.
I årevis så jeg Norge som et fyrtårn for alt som var godt og rettferdig. Jeg trodde aldri jeg skulle se hjemlandet mitt bli et så ondsinnet, urettferdig og kaldt samfunn.
Kanskje ble mitt syn på Norge formet av propaganda helt fra jeg så dagens lys.
Likevel var Norge alltid utopia for meg.
Det var en løgn.
Historien om Nina Westad føyer seg inn i rekken av hendelser i et land jeg nå ser som hjerteløst og kaldt. Og med det mener jeg ikke vanlige kvinner og menn i gatene.
Jeg snakker om «det gode selskap», som bestemmer hva vi skal tenke, gjøre og si, og som avgjør hvem som bør beskyttes mot hatefulle ytringer.
For disse menneskene rekker verdier og etiske retningslinjer bare så langt, avhengig av hvem som gjør hva i Trondheim eller hvor som helst ellers i landet.
Å vise støtte til Trump er den ultimate synden.
Å si at 7. oktober 2023 var det vakreste som har skjedd i dette århundret, er tilsynelatende innafor.
Ikke fordi noen konservative partimedlemmer hadde noe å gjøre med Bassam Husseins hatefulle og terrorstøttende retorikk. Men hvor mange av partilederne gikk offentlig ut, fordømte ordene hans og krevde at han skulle trekke seg?
Så vidt jeg husker, var det KrFs Joel Ystebø som tok Hussein-saken til Stortinget, ikke Høyre.
Kanskje sa de noe på lokalt nivå. Men i så fall finner jeg det ikke.
Og mannen som selv er en del av dette «gode selskapet», bystyremedlem Karl Erik Haug, Nina Westads partikollega, skrev blant annet på sin Facebook:
Nina Westad er fullstendig uegnet som ordførerkandidat. Derfor har jeg også delt skjermdumper av private Messenger-tråder, skjermdumper jeg tok i helgen etter at jeg ble gjort oppmerksom på at det var foretatt en systematisk sletting av gamle meldinger. Mye var borte, men slett ikke alt. Meldinger som viser et menneskesyn og holdninger som er helt uakseptable og helt uforenlige med å være folkevalgt for Høyre.
Karl Erik Haug er professor i moderne historie og leder for Institutt for historiske fag ved NTNU, og styreleder i NUPI.
Jeg har ikke funnet noen uttalelse fra Haug der han krever at Hussein skal trekke seg eller møte tilsvarende konsekvenser.
Hvis det stemmer, synes han tydeligvis at å hylle det verste terrorangrepet mot jødene siden Holocaust, er helt akseptabelt og helt forenlig med å være professor ved NTNU.
Hvor mange Høyre-medlemmer i Trondheim eller andre steder sa fra da SV, LO og andre fagforbund sjikanerte amerikanske turister i Trondheim og ropte «MAGA go home», «ingen fascister i våre gater» og «Let it sink»?
Var det noen fra Høyre eller byrådet i Trondheim som tenkte på å sende amerikanerne en unnskyldning? Eller kreve at SV og LO skulle møte konsekvenser for det de hadde gjort?
Eller var dette også akseptabelt og helt forenlig med å være folkevalgte politikere eller Norges største hovedorganisasjon for arbeidstakere?
Og syntes bystyret i Trondheim at det var greit å møte amerikanske turister på denne måten?
Tydeligvis.
Eller hva med da de gjorde det samme mot Bevar Norge?
I februar 2026 ble det første møtet til Bevar Norge i Trondheim holdt i Misjonskirken. LO, Trondheim Arbeiderparti og venstreaktivister demonstrerte utenfor med «ingen rasister i våre gater» og «ingen fascister i våre gater» og kalte gruppen fascistisk.
De var såpass truende at medlemmene av Bevar Norge måtte snike seg ut bakdøren. Etterpå nektet Misjonskirken videre utleie.
Hva med da Document-journalist Bente Haarstad ble hindret i å gjøre jobben sin på Torget i Trondheim i mars 2026?
Hun forsøkte å dekke en offentlig markering der deltakerne, på et arrangement støttet av blant andre LO, AUF, SV, Rødt, NKP, Norsk Folkehjelp og Palestinakomiteen, bar det iranske regimets flagg og sørget over ayatollah Khamenei.
Aktivister, blant dem Bassam Hussein, fjernet henne fysisk. Politiet ba henne gå, til tross for at hun hadde pressekort.
Dette er tilsynelatende også forenlig med å være professor ved NTNU.
For var det noen Høyre-politikere, lokalt eller nasjonalt, som gikk offentlig ut og sa at slikt kan vi ikke tolerere i et demokratisk land der pressefriheten er noe av det viktigste vi har?
Jeg finner ingen uttalelser fra partiet som er så opptatt av menneskesyn og holdninger til offentlige personer i Norge.
Hva med den økende antisemittismen i Trondheim?
I årevis har Palestinakomiteen og andre Gaza-aktivister marsjert gjennom norske gater, også i Trondheim, med slagord som «fra elven til havet», «ingen sionister i våre gater» og «lenge leve intifada».
I april 2024 ble en fakkel kastet over gjerdet ved synagogen. I samme periode ble den jødiske gravlunden på Lademoen vandalisert.
Ledere i det jødiske miljøet forteller at jøder skjuler symboler i gatene, at barn er blitt trakassert på skolen, og PST har et skjerpet trusselbilde mot jødiske mål.
Ja, politikere har sagt ifra.
Men ord er tomme når handlingene uteblir.
Høyres og resten av Stortingets Israel- og Palestina-politikk gir næring til antisemittismen, like mye som jødehatet som kommer fra enkelte deler av befolkningen.
Imens er jøder redd for å gå i gatene i Trondheim, slik de er i resten av Norge.
Og slik fortsetter det.
Vi kunne nevnt hundrevis av historier.
Det er ikke nødvendig.
Dette er noen få eksempler som viser at noe er grunnleggende galt i Norge.
Meldingene fra Nina Westad var private, mens alle eksemplene ovenfor er handlinger eller uttalelser som har funnet sted offentlig, mange av dem fra personer i politikken og i høytstående stillinger.
Jeg lurer på hva hun tenker når hun ser skuespillet som foregår i det politiske etablissementet i Trondheim og andre steder i landet.
Nå har hun fått smake på hvordan det er å være «annerledes» i annerledeslandet Norge.
Jeg ønsker henne alt godt gjennom stormen.
Det er ikke lett å møte den rabiate flokken som vil kontrollere hver eneste tanke, hvert eneste ord og hver handling, og bestemme hvem du får lov til å støtte.
Jeg har kontaktet Karl Erik Hauge, Tom Erlend Skaug, Høyre i Trondheim og Høyres hovedkontor med spørsmål om sakene som omtales i kommentaren.
Henvendelsen ble sendt sent fredag ettermiddag, og det er foreløpig ikke kommet noe svar.
Det var likevel ingen grunn til å vente med publisering, da det ikke er uvanlig at slike henvendelser forblir ubesvarte. Dersom det kommer svar, vil kommentaren bli oppdatert.
