Amedia skal gi 680.000 unge gratis tilgang til mer enn 120 aviser. Tilbudet kan vare i ni år per bruker. Samtidig mottok Amedia-eide aviser 110 millioner kroner i pressestøtte i 2024. Nå har Document Media AS sendt klage til Konkurransetilsynet.
Det er umulig å konkurrere med gratis.
Likevel er det nettopp dét små, uavhengige medier som Document nå forventes å gjøre.
Fra september gir Amedia alle mellom 15 og 23 år gratis digital tilgang til mer enn 120 aviser. Ordningen gjøres permanent og omfatter rundt 680.000 potensielle unge brukere. En 15-åring kan dermed lese Amedias aviser gratis helt frem til fylte 24 år. Deretter har Amedia varslet et sterkt rabattert produkt frem til fylte 30 år.
Document Media AS har i dag klaget Amedia inn for Konkurransetilsynet for mulig brudd på konkurranseloven §§ 10 og 11.
Ni år med gratis tilgang!
Amedia markedsfører ordningen som et tiltak for demokratiet og for å gi unge tilgang til redaktørstyrte nyheter, sier de. Det er en pen omskrivning av en langsiktig kundestrategi. Og det opphever ikke konkurranseloven.
Amedia opplyser selv at tilbudet skal styrke konsernets posisjon blant unge. Konsernet fremhever at det kan følge brukerne gjennom ni formative år, og at prosjektet allerede har gitt «verdifull innsikt om unges medievaner».
Amedia har også skrevet at konsernet må «skape nye relasjoner til yngre generasjoner». Det er med andre ord ingen hemmelighet hva dette handler om: Amedia vil etablere en sterk kunderelasjon før konkurrentene i det hele tatt får muligheten.
Brukerne aldersverifiseres gjennom BankID og knyttes til Amedias innloggingssystem aID. Dermed får konsernet ikke bare trafikk, men også identifiserte brukere, detaljerte lesedata og en direkte kanal for senere salg av betalte produkter.
Dette har betydelig kommersiell verdi for ethvert selskap. Dette begynte allerede i 2023 da Amedia ga skoleelever gratis tilgang til alle sine aviser til «etter valget».
– Nå gir vi alle elever muligheten til å følge den intensive lokale valgkampen og de lokale politiske prosessene slik at de bedre kan forstå hvordan lokaldemokratiet fungerer og bli klokere på hva som står på spill i et lokalvalg, uttalte konserndirektør for samfunns- og myndighetskontakt i Amedia, Marte Ingul.
Og kanskje muligheten til å stemme «riktig» når den tid byr seg?
Nesten halvparten av lokalavismarkedet
Amedia er Norges største aviseier og kontrollerer 46 prosent av det lokale og regionale avisopplaget. Amedia eier 108 norske aviser, har 19 partneraviser, 876.705 abonnenter og når rundt to millioner lesere hver dag. Amedia hadde et brutto driftsresultat på 390 millioner kroner i 2024. I 2025 økte resultatet til 593 millioner kroner. I 2024 mottok Amedia-eide aviser samtidig 110 millioner kroner i pressestøtte.
Det er altså Norges største aviskonsern, med hundrevis av millioner i resultat og betydelige offentlige tilskudd, som nå setter prisen til null for en hel generasjon potensielle abonnenter.
Små medier har lite å stille opp med mot et slikt konsern. Vi kan ikke gi bort hele det redaksjonelle produktet vårt gratis i ni år. Vi kan heller ikke prise et abonnement så lavt at vi taper penger. For oss trengs hver eneste krone hvis vi skal vokse.
Vi konkurrerer om de samme leserne
Document konkurrerer med Amedias aviser om de samme begrensede ressursene: lesernes tid, oppmerksomhet og – ikke minst – deres betalingsvilje.
Når unge kan få dekket nyhetsbehovet gjennom mer enn 120 Amedia-aviser uten å betale, blir det vanskeligere for mindre medier å rekruttere dem som abonnenter. Dette har store konsekvenser for fremtiden.
Medier er avhengige av å etablere vaner og betalingsrelasjoner over tid. Dersom unge lærer at digitale nyheter skal være gratis frem til de er 24 år – og nesten gratis i flere år etterpå – svekkes betalingsviljen for alternative produkter.
Samtidig bygger Amedia opp en enorm base med BankID-verifiserte brukere og kunnskap om deres interesser og lesevaner. Denne typen datagrunnlag er det umulig for små konkurrenter å kopiere.
På kort sikt får de unge brukerne et gratis gode. På lengre sikt blir resultatet færre uavhengige medier, svakere konkurranse og mindre reell valgfrihet.
Mediemangfold kan ikke bety konsernmangfold
Norske myndigheter bruker store beløp på pressestøtte fordi de ønsker mediemangfold og alternativer til de ledende mediene.
Da er det et paradoks at den største aktøren kan bruke sin økonomiske styrke til å gjøre sitt samlede produkt gratis for en hel aldersgruppe – samtidig som små konkurrenter er fullstendig avhengige av abonnementsinntekter.
Mediemangfold innebærer at leserne skal ha reelle alternativer, ikke at ett konsern skal eie flest mulig aviser, kontrollere innloggingen, samle brukerdataene og være inngangsporten til redaktørstyrte nyheter for en hel generasjon.
Amedia har økonomi, teknologi, markedsmakt og en avisportefølje som ingen liten aktør kan konkurrere med. Når denne makten brukes til permanent nullprising overfor 680.000 potensielle kunder, må Konkurransetilsynet reagere.
Vi ber tilsynet om å sørge for at det fortsatt finnes en konkurranse.
