Jonas Gahr Støre avslørte under partilederdebatten fra Arendal torsdag at prisen for Norgespris slett ikke er garantert å være 40 øre. Han ville ikke svare på om den blir stående. At ordningen vil bestå til 2029, står fast, men ikke prisen. Han mer enn antydet at den vil bli justert. Støre har gitt seg selv en politisk sjongleringsbrikke av dimensjoner.

Men måten han avslørte det på, falt ikke heldig ut for Støre. Da Nina Owing stilte et direkte spørsmål: «Blir Norgespris liggende fast på 40 øre?», svarte Støre med «– Kjære venn». Dét falt ikke heldig ut. Det var hva man kaller patroniserende.

For det Støre sa deretter, avslørte hvorfor han brukte den nedlatende tiltaleformen: for å «sukre» at Norgespris ikke vil bli liggende på 40 øre. Han kamuflerer løftebruddet som «ansvarlighet». I budsjettarbeidet til høsten vil vi få vite hva regjeringen lander på. Støre mer enn antydet at prisen ikke blir 40 øre.

Dette kom nok som et stort sjokk på mange seere.

Brukerne har trodd at dette var en garanti fra regjeringen om at den ville beskytte dem mot store svingninger eller forhøyelser, fordi «innsatsfaktorene» endres. Hvis man vil se etter forhold som driver prisen opp, er det flere forhold man kan begrunne det med. Blant annet at CO2-avgiften ligger på en stigende bane. Prisen for CO2-utslipp skal gå opp, og hvis strøm ikke skjermes, vil Norgespris øke jevnt og trutt.

Stikkordet er «skjerming». Støre sa på scenen i Arendal at Norgespris ikke er skjermet: Han ville ikke love noe, og lot som om regjeringen må vurdere faktorene opp mot hverandre: markedspris og CO2. Siden disse pilene peker oppover, etterlot Støre liten tvil om at det måtte få konsekvenser for fastsettelsen av nivået på Norgespris.

Det forbrukerne trodde var en avtale, er plutselig ikke lenger en avtale.

Støre ville nemlig ikke garantere at 40 øre skal ligge fast.

Det har forbrukerne trodd. De tok en relativt høy pris for å være sikker.

Nå forlater Støre selve krumtappen i avtalen: den faste prisen.

Han har sagt opp avtalen.

Til venstre for seg har han MDG, som sier at Norgespris koster altfor mye: 9 milliarder kroner.

Firmaet Volue blir sitert på at prisen kan komme til å bli 24 milliarder for staten. Underforstått: altfor høy.

Spørsmålet som ikke blir stilt, er hva dette betyr for forholdet mellom regjeringen og velgerne. Hvem bestemmer til syvende og sist? Det tas for gitt at regjeringen kan avveie, men ut fra hvem sine interesser? Det begynner å gå opp for folk at regjeringens interesser ikke er sammenfallende med borgernes.

For å kvele denne tvilen, spilte Støre «ansvarlighets-kortet». Han sitter med all informasjon, og sier at å være ansvarlig, er å være streng. Det er den nye, autoritære stilen som vi kjenner etter mange års erfaring med stilen til Ursula von der Leyen.

Det følger dem som en skygge at de i tillegg til å være ansvarlige, er uunnværlige. (Støre vil veldig gjerne bli gjenvalgt i 2029.)

Ingen stiller spørsmålet: Hva med statens inntekter? Støre og Tangen tok inn 63 milliarder netto i juni. På en måned tjente staten nesten tre ganger det beløpet Volue brukte til å skremme med.

Ved å advare/true borgerne ved å si at de må vente seg enda høyere strømregninger til vinteren, bryter Støre den avtalen folk trodde at han hadde inngått med dem.

Samtidig må befolkningen være forberedt på økende rentenivå.

Regjeringen inngår et forbund med aktørene som driver prisene i været: strøm på grunn av Paris-avtalen, CO2 skal prises ut. At næringslivet går med i dragsuget, at en underklasse trykkes ned, og at selv middelklassen kjenner trykket, gir Støre nye muligheter. Han har mange hester å spille på.

Han vil ikke sette ned momsen, for det påstår han at de store kjedene vil tjene på.

Han later som om han bryr seg. I virkeligheten er han selv mer kynisk en noen dagligvarekjede.

Han vil kontrollere hele spillet. Målet er makt til å kunne manipulere Norge inn i EU og oppnå en høy internasjonal stilling den dagen han må gi fra seg de norske regjerings-tømmene.

At han via denne prosessen ofrer Arbeiderpartiet, vil bli klart når venstresiden ligger splittet og forvirret tilbake.

Han var i utgangspunktet påtenkt til å gjøre den jobben.

Han og Ine skal holde spillet gående til vi er fullverdige EU-medlemmer.