Rundt 115.000 mennesker i Norge har nå behov for mathjelp, ifølge Matsentralen Norge.

De fordeler overskuddsmat fra dagligvarebransjen til frivillige organisasjoner over hele landet. Organisasjonen har omtalt behovet som doblet på under et år.

Det bekreftes av Klassekampen, som har besøkt matutdelingen til den frivillige organisasjonen «Hjelp mæ å hjelpe» i Trondheim. Der henter rundt 90 familier i uken hver sin matkasse fra en kjeller på Risvollan. Organisasjonen, som ble startet i 2014, har i dag 111 godkjente mottakere, og grunnlegger Marthe Øyangen forteller at pågangen har økt jevnt gjennom 2026.

– Det er blitt generelt dyrt å leve, og det blir verre og verre for dem som hadde lite fra før, sier hun.

Utviklingen har sammenheng med prisveksten på mat. Ifølge SSB har matvareprisene her i landet steget med 12,4 prosent siden juni 2023, klart mer enn den generelle prisveksten. Lønninger har i snitt hengt etter, mens trygdeytelser har hengt enda lenger etter det nye prisnivået.

Tall fra Sifo, Forbruksforskningsinstituttet ved OsloMet, viser hvor bredt dette rammer. I en undersøkelse fra mars i år oppga 21,8 prosent av et representativt utvalg at de ikke har råd til tannlege ved behov, opp fra 9,7 prosent i 2023. Andelen som ikke har råd til å spise i tråd med kostholdsrådene, har steget fra 4,6 til 17,5 prosent i samme periode, mens andelen som ikke klarer å spare noe, har økt fra 11,9 til 26,7 prosent.

Forskningsleder Andreea Ioana Alecu ved Sifo mener det ikke nødvendigvis er flere som sliter økonomisk, men at de som allerede slet, nå mangler mer enn før.

– Tidligere hadde de kanskje én mangel, nå har den samme gruppa tre eller fire, sier hun.

I Trondheim illustreres dette av en alenemor som forteller til Klassekampen at hun ikke har vært hos tannlegen på fem år, på grunn av dårlig økonomi. Uten matkassen fra «Hjelp mæ å hjelpe» sier hun at familien ikke ville hatt råd til å følge kostholdsrådene.

– Vi hadde overlevd uten dette, men vi hadde ikke levd, sier hun.