I dag trer EUs nye emballasjeregler i kraft. En svensk småbedriftseier som selger varer til kunder i flere EU-land, kan måtte registrere seg, rapportere og betale avgifter i hvert land – og i enkelte tilfeller benytte lokale representanter. EU-kommisjonen har selv advart om at reglene kan bli en urimelig byrde.

Onsdag 12. august trer store deler av EUs nye emballasjeforordning 2025/40 PPWR Packaging and Packaging Waste Regulation i kraft.

Forordningen fastslår at hver produsent som selger varer innenfor EU, er ansvarlig for å registrere og rapportere hvilket emballasjemateriale man bruker, samt mengden emballasjemateriale. I tillegg skal produsenten finansiere håndteringen av emballasjeavfallet som oppstår.

Formålet med den nye forordningen er å redusere mengden emballasjeavfall, øke gjenvinningen og harmonisere reglene på EUs indre marked.

Men for virksomheter som selger varer direkte til forbrukere i andre medlemsland, innebærer reglene samtidig nye administrative krav. Det er først og fremst reglene om utvidet produsentansvar som risikerer å bli kostbare for mindre nettbutikker.

Ifølge PPWR må alle som driver med grenseoverskridende postordre- eller netthandel til sluttkunder, oppfylle forordningens krav. Det innebærer blant annet at hver slik næringsdrivende må registrere seg i hvert enkelt mottakerlands produsentregister og slutte seg til hvert enkelt mottakerlands gjenvinnings- eller produsentansvarssystem, rapportere mengden emballasje og materialtyper i hvert enkelt mottakerland, betale miljø- eller gjenvinningsavgifter i hvert enkelt mottakerland og utnevne en lokal autorisert representant i hvert enkelt mottakerland.

Ett register i hvert land

Et av kravene som risikerer å ramme mindre forhandlere hardt, er at PPWR fastslår at alle produsenter skal registrere seg i hver enkelt medlemsstat der de gjør emballasje eller emballerte produkter tilgjengelige på markedet.

For en næringsdrivende som for eksempel driver en svensk nettbutikk og selger direkte til privatpersoner i flere andre EU-land, innebærer dette at det ikke vil finnes ett felles EU-register – i stedet finnes det 27 separate nasjonale systemer som næringsdrivende må tilpasse seg.

Bedrifter skal også rapportere hvilke typer emballasje de bruker og hvor store mengder av hver type som brukes – fordelt på hvert land. Bedriften blir dessuten forpliktet til å oppfylle det enkelte lands produsentansvar.

Lokale representanter blir en dyr historie

En av de mest omdiskuterte delene gjelder autoriserte representanter for produsentansvaret.

PPWR inneholder regler som innebærer at en næringsdrivende som selger emballerte produkter direkte til sluttkunder i et annet medlemsland, skal utnevne en autorisert representant for produsentansvaret i det andre landet – et krav som rammer små bedrifter spesielt hardt.

En stor internasjonal nettaktør som Amazon kan fordele kostnadene for juridisk bistand, registrering, rapportering og etterlevelse av regelverket over millioner av salg.

For en småbedriftseier som selger enkeltprodukter til privatpersoner i et annet EU-land via for eksempel markedsplassen Etsy, kan de samme administrative kravene derimot bli uforholdsmessig dyre – så dyre at det ikke lenger lønner seg å selge produktene.

Konsekvensen blir at de små produsentene risikerer å bli utkonkurrert, og at handelen dermed konsentreres hos de allerede store aktørene.

EU-kommisjonen har sett problemet

PPWR trer i kraft til tross for at trusselen mot de små aktørene er blitt identifisert. I desember 2025 la EU-kommisjonen frem et forslag som innebar at kravet om lokale representanter i hvert medlemsland skulle utsettes til 1. januar 2035. Kommisjonens begrunnelse var at kravene i den nye forordningen innebærer en urimelig administrativ og økonomisk byrde for småbedrifter som driver grenseoverskridende handel.

Men forslaget ble aldri mer enn et forslag.

Det betyr at PPWR-forordningen og dens krav gjelder fra 12. august 2026, mens forhandlingene om en eventuell lettelse for småbedriftene fortsetter.

Et indre marked – 27 administrative systemer

EUs indre marked ble blant annet opprettet for å gjøre det mulig for bedrifter å selge varer over landegrensene uten å møte 27 ulike nasjonale handelshindre.

PPWR innebærer riktignok en felles EU-rettslig ramme, men produsentansvaret vil nå bli organisert gjennom 27 nasjonale registre og systemer.

For en svensk småbedriftseier kan det derfor i praksis innebære at et salg til eksempelvis Frankrike, Tyskland, Spania og Italia krever håndtering i fire forskjellige nasjonale systemer – med ulike myndigheter, produsentansvarsorganisasjoner, rapporteringskrav og avgiftsmodeller.

EU – et marked for de store?

Forordningen skaper en paradoksal effekt når det samme EU som ble opprettet for å fjerne handelshindre, innfører forordninger som skaper nye administrative hindringer for de bedriftene som det europeiske indre markedet var ment å hjelpe.

I praksis favoriseres bare de bedriftene som har råd til å håndtere regelverket. Store nettplattformer har tilgang til jurister, personale med spesialkompetanse og automatiserte systemer.

Småbedriftseiere har ikke de samme ressursene, og kan derfor bli nødt til å bestemme seg for ganske enkelt å ikke selge varene sine til andre EU-land. I sosiale medier finnes det allerede omfattende diskusjoner blant små nettbutikker om nettopp dette problemet, selv om den faktiske effekten av PPWR ennå ikke kan måles.

Strengere regler venter

12. august er dessuten bare begynnelsen.

PPWR inneholder en rekke ytterligere krav som trer i kraft gradvis. Blant annet vil det fra 2028 bli innført krav om harmonisert merking av emballasje. Fra 2030 kommer det krav om resirkulert materiale i visse plastemballasjer, og fra 2035 skjerpes kravene til at emballasje skal kunne gjenvinnes i stor skala. Fra 2038 forbys emballasje som ikke oppnår bestemte gjenvinningsklasser.

Sverige stemte ja

EU-forordningen som trådte i kraft onsdag, er bindende, og erstatter derfor mange av dagens svenske bestemmelser, samtidig som den svenske lovgivningen tilpasses for å utfylle EU-reglene.

Elleve av Sveriges 21 medlemmer av Europaparlamentet (S+V+MP+L) stemte ja til den endelige emballasjeforordningen. Fem stemte nei (C+SD), og fem avsto (M+KD). Da spørsmålet om PPWR senere ble endelig avgjort i Ministerrådet, stemte den svenske regjeringen ja.

Kjøp boken på Document Forlag

Kjøp «Den grønne guden» av Giulio Meotti her!