Iran skrur ned forventningene til rammeavtalen med USA og sier at den kun er et forsøk på å trappe ned konfliktnivået.

Hva USA og Iran konkret er blitt enige om, er fortsatt uklart, bortsett fra at enigheten baner vei for en 60 dager lang forhandlingsperiode om en langvarig fredsavtale.

Avtalen, som ble kunngjort søndag, er blitt presentert som en rammeavtale. Begge land skal nå være enige i visse vilkår som skal ligge til grunn for en fredsavtale og for at Hormuzstredet gjenåpnes. Hva som eventuelt gjør den til noe mer enn en forlengelse av våpenhvilen, er ikke kjent.

Teksten er så langt ikke offentliggjort, men USAs visepresident J. D. Vance sa mandag at han håper den kan bli publisert i løpet av uken. Rammeavtalen skal etter planen signeres førstkommende fredag.

Vance bekrefter også at «tekniske» forhandlinger om detaljene i avtalen skal fortsette, og at de blant annet skal handle om å gi skip fritt leide gjennom Hormuzstredet.

– Vår forventning er at stredet kommer til å bli åpnet på en måte som gjør det fritt for bompenger på lang sikt. Det er en slik ting som vi kommer til å finne ut av i disse tekniske forhandlingene, sier Vance til nyhetskanalen CNBC mandag.

Irans utenriksdepartement mener på sin side at det ligger i avtalen at det er Iran som skal håndtere skipstrafikken gjennom Hormuzstredet.

Iran skal også kunne ta betalt for det som omtales som maritime tjenester, ifølge departementets talsmann Esmaeil Baqaei.

– Vi har alltid fastholdt at vi ikke ønsker å ta bompenger, men vi vil ilegge et gebyr for navigasjonstjenester, miljøvern, skipsforsikring og andre tjenester, sa han på en pressekonferanse i Teheran mandag.

Samtidig understreker han at mistilliten til USA er stor.

– Dessverre må det erkjennes at Irans dype mistillit til USA stammer fra en lang historie med feilsteg fra de amerikanske lederne, sier han.

– USA har fortsatt en lang vei å gå før de har gjort seg fortjent til det iranske folkets tillit, mener han og legger til at rammeavtalen «kun er et tiltak for å redusere spenningene».

Baqai insisterer dessuten på at USA har gått med på å la Iran få tilgang til iranske verdier i utlandet, verdier som er "frosset" som følge av at Iran er rammet av amerikanske og internasjonale sanksjoner. I tillegg skal landet ha blitt lovet krigserstatning.

Ifølge Baqai er dette to svært viktige spørsmål for Iran, og han framholder at USA har lovet å iverksette tiltak på begge områder.

Et viktig krav fra Iran er at også Libanon omfattes av våpenhvilen. Men mandag ble det meldt om enda et israelsk angrep mot Sør-Libanon.

Denne gangen rammet det en bil noen kilometer utenfor byen Nabatieh. Sjåføren ble drept, ifølge libanesiske medier og en ikke navngitt libanesiske sikkerhetskilde.

Israel har tidligere gjort det klart at det ikke kommer på tale å forlate det Hizbollah-dominerte Sør-Libanon. Det betyr i så fall at israelske okkupasjonsstyrker blir stående i Sør-Libanon på ubestemt tid.

Det var den 28. februar at Israel og USA gikk til angrepskrig mot Iran. To dager senere ble Libanon dratt inn i krigen idet Hizbollah avfyrte raketter mot Nord-Israel.

(©NTB)