Det snakkes mye om en regelbasert verdens­orden og folke­rettens for­treffe­lighet i UD, men det snakkes lite om at folke­retten forut­setter at en stat, for å kunne bli behandlet som et retts­subjekt i folke­rettslig forstand, må være i stand til å kunne for­svare sitt eget terri­torium. Man snakker som om folke­retten i seg selv gir beskyttelse. Dét er en stor illusjon. Det finnes ingen instans å appellere til.