Senterpartiet fortsetter å gå imot klimabeslutninger partiet tidligere har stått bak, i regjering med Ap og senere som støtteparti for regjeringen i budsjettforhandlingene. Denne gang sier Sp blankt nei til regjeringens plan om nullutslipp på offentlige bygge- og anleggsplasser, presset frem av MDG i revidert nasjonalbudsjett, der også Sp var med på å sikre flertall.
Utslippsfrie anleggsplasser skal etter budsjettvedtaket fases inn fra 1. januar 2027 og etter planen være innført fullt ut i 2030. Kostnadene blir astronomiske, men er ikke klart tallfestet, da bygge- og anleggsnæringen må skifte ut rubbel og bit av maskiner og drivstoffavhengig utstyr som slipper ut klimagasser.
Stanses i Stortinget?
Utslippsreduksjonen er beregnet til 400.000 tonn, vel å merke på tegnebrettet. Bygge- og anleggsbransjen må belage seg på å betale det meste av kostnadene selv, ispedd særlig innrettede skatteinsentiver – heller ikke klart tallfestet i planen og budsjettvedtaket. Direkte og kostbare subsidier til en bransje som alltid har stått (eller falt) på egne ben, kan fort bli resultatet.
Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum kaller vedtaket «fullstendig urealistisk». Nå vil han forsøke å stanse saken i Stortinget.
Kan velte hele bransjen
Slagsvold Vedum begrunner partiets nei med at et nullutslippskrav til byggefirmaer vil kunne velte store deler av næringen grunnet sterkt økte kostnader i en allerede svært problematisk tid for bransjen, især de mindre og mellomstore selskapene. Han sier han vil gå til Stortinget og forsøke å skaffe flertall imot dersom ikke regjeringen snur.
At han selv og Sp var stilltiende om saken utad da Ap fikk igjennom sitt reviderte nasjonalbudsjett nylig, svarer Sp-lederen ikke på direkte, men gjør det klart at det internt blant støttepartiene langt fra var full enighet om alt. At utslipp fra bygg- og anleggsplasser var MDGs store hjertesak i forhandlingene, og dermed partiets største politiske seier noensinne, er ganske klart. At Sp lot det gå der og da, for å sikre flertall for et budsjett, er like klart.
Budsjett med jukseflertall
Men seiersgleden kan vise seg å bli kortvarig, like mye som det i realiteten aldri fantes noe reelt flertall for revidert nasjonalbudsjett. Et høyt spill, altså, for å få flertall for noe det ikke fantes parlamentarisk grunnlag for.
Med denne kunnskapen brenner det et blått lys for Ap-regjeringen, den svakeste vi har hatt her i landet siden Vidkun Quisling var forsvarsminister i Peder Kolstads og Jens Hunseids regjeringer fra mai 1931 til mars 1933, perioden da fascistisk tankegods fra Europa vant innpass i deler av norsk politikk, blant annet i Bondepartiet (som riktignok ikke er til å sammenligne med dagens Sp).
KrF er joker
Når er det ikke riktig så enkelt å få til et flertall mot regjeringen i denne saken som det var ved forrige Sp-opprør – den mye omtalte diesel-historien. Her var det enkelt å få med hele opposisjonen og dermed sikre flertall.
I klimasaker må man ha med seg KrF og Venstre, i alle fall KrF, for å få til et flertall imot. KrF kan nok følge Sp, da klimahysteriet ikke helt har tatt partiet og man vil se at utslipp på offentlige byggeplasser mer er en type flaggpolitikk med uhyrlige kostnader, egnet til å velte deler av byggebransjen. Venstre, derimot, vil ventelig stemme med regjeringen, klima-hysterisk og urealistisk som partiet er, og uhyre EU-vennlig.
Hele denne saken er påpresset oss fra EU, der den sittende regjering logrer til alt som kommer av krav og urimeligheter, ganske uten effekt på klimaet, men med uhyrlige konsekvenser for alt annet.
Landets byggefirmaer skjelver nå i buksene, som allerede har god vidde etter vedvarende magre tider. Sp strekker ut en hjelpende hånd, men må minst ha med seg KrF, og selvsagt Høyre, for å få flertall. FrP vil garantert stemme for Sp og Slagsvold Vedums forslag og stanse regjeringen.
Sp + FrP = sant
I sak etter sak ser vi nå at Sp og FrP umerkelig har dannet en allianse i saker som omhandler klima og drivstoff og skatter og avgifter for øvrig.
At disse partiene, som tidligere ofte var «bitre fiender» ville finne hverandre etter at Sp forlot regjeringen i protest mot Ap’s voldsomme EU-tilnærming, har Document spådd flere ganger. Dette samvirket har nå definitivt blitt en realitet som regjeringen må ta hensyn til. Med andre ord har ikke regjeringen lenger flertall i klima- og energipolitikken, og heller ikke på skatte- og avgiftsområdet, med mindre KrF bryter ut av opposisjonen og støtter regjeringen.
Om Sp etter dette kan kalles for støtteparti til regjeringen generelt, slik SV og Rødt er det, og fremdeles kan regnes med i regjeringens flertallsplattform, er tvilsomt. Partiet har smertelig forstått at det må bryte med Ap fullt og helt i Sp’s kjernesaker og mer til for å nå tilbake til gamle høyder.
Kjøp «Den grønne guden» av Giulio Meotti her!
