Trump-administrasjonen planlegger å reise straffesak mot den 94 år gamle broren til Fidel Castro, og trapper dermed opp presskampanjen mot Cubas ledelse.

Raúl Castro var Cubas president fra 2008 til 2018. Han har i dag ingen offisiell stilling i Cubas regjering, men som den yngste av de to brødrene til Fidel Castro har Raúl fortsatt det siste ordet i landets viktigste saker.

Nå har Trump-administrasjonen til hensikt å reise straffesak mot den skrøpelige patriarken og tidligere presidenten, skriver Wall Street Jounal.

USA har allerede innført omfattende sanksjoner mot Cubas regjering. Nå skiftes fokuset, og stiller en mann som symboliserer det kommunistiske regimets maktstruktur til ansvar.

Føderale påtalemyndigheter i Miami, Florida har arbeidet for å sikre en tiltale mot Castro, og kan kunngjøre en straffesak allerede neste uke, sier kilder med kjennskap til saken.

Omfanget av tiltalen og antall personer den kan omfatte er uklart, men det ser nokså klart ut at tiltalen inkluderer det kubanske militærets nedskyting av sivile fly i 1996, da Raúl Castro var forsvarsminister.

Kubanske jagerfly skjøt ned to sivile fly som ble operert av den humanitære organisasjonen «Brothers to the Rescue» og fire personer mistet livet, deriblant tre amerikanske statsborgere. Tiltalen kan også omfatte narkotikasmugling og andre anklager.

I Floridas borgere finnes en stor gruppe kubanere som rømte til USA, og deres etterkommere. USAs statsadvokat i Miami, Jason Reding Quiñones, har til hensikt å reise straffesaker mot ledere i Cubas regjering og kommunistparti. Quiñones er sønnen til en flyktning fra Cuba.

Statsadvokatens kontor for det sørlige distriktet i Florida har sendt ut invitasjoner til et arrangement for å «ære ofrene for drapene på Brothers to the Rescue i 1996» i Miamis Freedom Tower 20. mai – Cubas uavhengighetsdag.

Alt dette markerer en betydelig opptrapping av Trump-administrasjonens presskampanje mot Cuba, som inkluderer en oljeblokade. Cuba importerte som kjent mesteparten av oljen fra Venezuela, men dette tok brått slutt etter at Maduro ble hentet i Caracas og plassert i et fengsel i USA.

USA holder muligheten åpen for en avtale med Cuba som vil avslutte den økonomiske belastningen for landet. Forverringen av levekårene på øya har ført til gatedemonstrasjoner  i landet som hele tiden rammes av strømbrudd.

CIA-direktør John Ratcliffe gjorde et uvanlig besøk i Havana på torsdag. Under møtet med blant annet innenriksminister Alvarez Casas og etterretningssjef Romero Curbelo  sa Ratcliffe at Trumps advarsler om at Cuba har et begrenset tidsvindu for å gjennomføre endringer, bør tas på alvor.

Han nevnte i en dårlig skjult trussel aksjonen som avsatte den venezuelanske diktatoren Nicolás Maduro i januar, sa en CIA-tjenestemann.

Cuba er i krise, med strøm som forsvinner og erstattes med opptøyer i gatene. Økonomien har vært elendig siden Sovjetunionen ble oppløst. USAs utenriksminister Marco Rubio, som er sønn av to eksilkubanere, har uttalt at den sittende regjeringen ikke er i stand til å snu øyas sammenbrudd.

– Cuba ber om hjelp, og vi skal snakke sammen, skrev han på Truth Social tirsdag.

Trusler i konflikt med mulig samarbeid?

«Cubanske ledere reagerer ikke godt på trusler, og særlig ikke på trusler mot dette revolusjonsikonet som er høyt respektert i militæret,» sa William LeoGrande, en Cuba-ekspert ved American University.

Tiltalen som forventes 20. mai vil glede Trumps kubansk-amerikanske velgerbase, men vil provosere regjeringen i Havana. Dette kan gjøre et samarbeid vanskelig, ifølge flere eksperter. De har kanskje ikke les Trumps bok The Art of the Deal, som forklarer hvordan han liker å gå hardt ut, for deretter å inngå en avtale som aksepteres av motparten

USA vil neppe forsøke å pågripe Castro for å stille ham for retten i USA på samme måte som de gjorde med Maduro, sa Lindsey Lazopoulos Friedman, en tidligere føderal anklager i Miami som etterforsket kubanske korrupsjonssaker.

Men en tiltale «gir et visst forhandlingsrom der USA kan si: ‘Hør her, vi vil ikke kreve utlevering så lenge dere fullt ut kan bekrefte at han ikke lenger er en del av beslutningsprosessen eller involvert i noen overgangsregjering’», sa hun.

Raúl Castro gikk av i 2018, men styrer fortsatt i bakgrunnen med hjelp av et halvt dusin generaler som utøver den økonomiske og politiske makten på øya, ifølge Enrique García, en tidligere kubansk etterretningsoffiser som hoppet av til USA.

«De uten makt er byråkrater som president Miguel Díaz-Canel.»

Innenriksdepartementet og landets sikkerhetsapparat, som omfatter rundt 100.000 tjenestemenn og informanter som spionerer på befolkningen og overvåker hver eneste gate, arbeidsplass og universitet, har stor makt i Cuba. Men disse kontrolleres selv av Castro.

I motsetning til Venezuela er Cuba en stalinistisk ettpartistat som forbyr all politisk opposisjon og hvor det knapt finnes noe sivilsamfunn. Mens regjeringen sliter med en økonomisk kollaps, tviler politiske observatører på at den kubanske eksilbefolkningen i USA kan lede en smidig demokratisk overgang på øya.

Kubansk-amerikanere kan sette en slik overgang i fare hvis de fremmer krav om eiendommer og hjem som ble beslaglagt av det kommunistiske regimet for flere tiår siden.

«At de kan styre landet er en fantasi. Men de har en uvurderlig rolle å spille i Cubas økonomiske og politiske gjenoppbygging,» sa Joe Garcia (D) tidligere kongressmedlem fra Miami.

At Castro er blitt et mål, er viktig ettersom Trump-administrasjonen hevder at øya utgjør «en uvanlig og ekstraordinær trussel» mot USAs nasjonale sikkerhet.

«Det må være rettet mot Raúl Castro, fordi resten av USA, utenfor Florida, ikke har samme forståelse for kubansk politikk,» sa Friedman.

Hvis Castro mister innflytelse, eller hvis han dør – noe som absolutt ikke er umulig for en person på nesten 95 år, kan dette utløse en intern maktkamp på Cuba.

I tillegg til innenriksdepartementets sikkerhetsapparat hviler Cubas skjebne på de revolusjonære væpnede styrkene, som ble grunnlagt av Raúl Castro. Men han var også ansvarlig for store nedskjæringer i styrken, fra 300.000 til 50.000 mann.

Mens Díaz-Canel og andre kubanske ledere truer med en kamp til døden dersom USA iverksetter militære tiltak, er Cubas væpnede styrker blitt en skygge av det de var tidligere. De Eldgammelt utstyr fra sovjettiden, drivstoffmangel og den evigvarende økonomiske krisen svekker slagkraften.

Dødsfallet til 38 kubanske soldater som forsøkte å forsvare Maduro mot amerikanske spesialstyrker i januar, var et hardt slag for det kubanske militæret.

«Det er ingenting de effektivt kan gjøre for å motstå en amerikansk invasjon eller et angrep i det øyeblikket det skjer,» sier LeoGrande fra American University.

Regjeringen regner med å sette i gang en geriljakrig hvis USA okkuperer landet, noe som kan gjøre en okkupasjon svært ubehagelig, selv for en total overmakt.

De siste månedene har Castros barnebarn, Raúl Rodríguez Castro, som i flere tiår har vært Castros viktigste livvakt og nå er hans nærmeste rådgiver, trådt frem som en mulig ny maktfaktor. Rodríguez Castro, kjent som «Krabben» fordi han ble født med en sjette finger på den ene hånden, kan få Cubas iskalde byråkrati til å bevege seg, sier folk med kjennskap til saken.

Rodríguez Castro (41) har ikke noen offisiell stilling, men har flere ganger møtt amerikanske tjenestemenn som prøver å presse den cubanske regjeringen til å gjennomføre radikale reformer av landets svært sentraliserte økonomi og ettpartisystem.

Trump, Rubio og resten av USAs myndigheter har mye å tenke på, og enhver aksjon skaper usikre reaksjoner.

Men amerikanere kan nok føle seg trygge på at de ikke vil oppleve en repetisjon av Bay of Pigs-katastrofen, som var initiert og planlagt under president Dwight D. Eisenhower (R), og gjennomført mens John F. Kennedy (D) var president i 1961.

Kjøp «Den grønne guden» av Giulio Meotti her!

Usensurerte nyheter. Abonner på frie og uavhengige Document.