Den amerikanske delegasjonen møtte den kinesiske i Beijing fredag. Trump roste Xi Jinping som en stor leder og sa det var fortjent. Alle rundt bordet vet at Trump sa noe helt annet under pandemien. Han kalte covid-19 for Kina-virus og mente Kina burde betalt erstatning på svimlende summer. Nå var det helt andre toner. USA er på vei opp, og Kina er i en svekket posisjon.

Raidet mot Venezuela fratok Kina en av landets viktige råoljeleverandører. USA tok flere tankskip i forvaring, og nå går oljen til USA. Dét var et stort slag for Kina.

Iran var den andre store leverandøren, og nå er det stopp også derfra. Kina sitter igjen bare med Russland, og det er tvilsomt om Russland har kapasitet til å dekke Kinas behov.

Hormuzstredet er stengt.

Trump vil be Xi hjelpe til med å avslutte krigen, men på USAs betingelser: Iran må oppgi drømmen om å skaffe seg atomvåpen.

Kina er avhengig av eksport for økonomisk vekst, og den er blitt mindre etter at Trump innførte tolltariffer.

Trump sitter altså nå med bukten og begge endene: energi og toll.

For Kina er Taiwan og gjenforening uløselig knyttet til Xis fremtid. Han har satset på at gjenforening skal lykkes, men ikke til prisen av krig med USA.

Trump representerer en 180 graders kursomlegging i Kina-politikken.

Republikaneren George H.W. Bush var den som åpnet døren for økonomisk samarbeid med Kina.

Selv etter massakren på Den himmelske freds plass gikk det ikke lenge før nasjonal sikkerhetsrådgiver Brent Scowcroft var på plass og gjenopprettet forbindelsen.

Det var innledningen på en prosess der amerikansk produksjon ble flyttet til Kina. Det førte til en avindustrialisering av USA: USA kunne stå for den smarte teknologien, og Kina tok seg av den skitne.

Washington undervurderte Kinas evne til å lære å kopiere. Japan hadde gjort det samme mot slutten av det 19. århundre og slo Russland i 1905.

Slik Establishment-USA ikke forsto at araberlandene var lite egnet for amerikansk demokrati og kastet bort menn og kapital på et altfor ambisiøst foretak, forsto ikke USA at kineserne er gode på kopiering og stjeling. De så gjennom fingrene med at USA ble tappet av én enkelt grunn: De som avindustrialiserte USA, ble søkkrike.

Det er det som kalles managed decline.

Det eskalerte da Clinton slapp Kina inn i WTO i 2001. Kina visste å utnytte markedsadgangen til å skaffe seg markedsdominans på område etter område.

Trump og hans folk har lært. De tar igjen med tariffer.

Men Europa har ikke lært: Tyskland vil slippe inn kinesiske el-biler. Det er som å undertegne sin egen dødsdom.