Mens bombene faller over iranske atom- og rakettanlegg, utspiller det seg en annen konflikt i ordskiftet her hjemme. Det er kollisjonen mellom to verdener: Den brutale virkeligheten Benjamin Netanyahu beskrev hos Sean Hannity denne uken, og den sirlige, nesten sakrale troen på «diplomati og internasjonale regler» som tviholdes av eksempelvis utenriksminister Espen Barth Eide og statsminister Jonas Gahr Støre.
To ulike planeter
I intervjuet med Hannity snakket Netanyahu om overlevelse. Han beskrev et Iran som har brukt tiår på å bygge en «ring av ild» rundt Israel og som nå sto på terskelen til atomvåpenmakt. For Israel og USA (under president Trump) er saken enkel: Man kan ikke forhandle med et regime som har «Død over Amerika» som statsideologi. Her er maktbruk ikke et valg, men en forutsetning for fred.
Samtidig, i de bonede gulvene i Oslo, hører vi en helt annen melodi. Barth Eide og Støre uttrykker «dyp bekymring» og kaller de israelsk-amerikanske angrepene for et brudd på folkeretten. De etterlyser «tilbakeholdenhet» og «diplomatiske løsninger».
Naivitet som strategi?
Spørsmålet som tvinger seg frem, er om den norske linjen har krysset grensen fra prinsippfasthet til ren naivitet. Det virker som om den norske regjeringen opererer i et vakuum der FN-resolusjoner har samme vekt som missiler.
Netanyahus poeng er at FN-systemet har feilet totalt i å stoppe Irans aggresjon. Når man står overfor et fanatisk prestestyre som undertrykker sin egen befolkning og finansierer terror globalt, fremstår ropene om «dialog» fra Oslo ikke som klokskap, men som en farlig virkelighetsflukt.
Orden vs. overlevelse
Der Støre og Eide ser «orden» gjennom internasjonale regler, ser Netanyahu «orden» gjennom styrke. Den norske regjeringen advarer mot en storkrig, mens Israel argumenterer for at storkrigen allerede er her – og at den eneste måten å vinne den på er å kappe hodet av blekkspruten i Teheran.
Å kalle angrepene «folkerettsstridige» når de retter seg mot et regime som åpent planlegger folkemord, fremstår for mange som en teknisk øvelse blottet for moralsk kompass. Er det virkelig «orden» å la et terror-regime få utvikle atomvåpen i fred mens man venter på en diplomatisk løsning som aldri kommer?
En nødvendig realitetsorientering
Det er på tide å spørre om Norge har råd til å være «best i klassen» på en folkerett som ingen av de store aktørene i Midtøsten lenger følger. Når Netanyahu sier at «veien til fred går gjennom Teheran», beskriver han en verden der handling teller mer enn ord. Ved å distansere seg fra våre nærmeste allierte i en eksistensiell kamp mot terror, risikerer Norge ikke bare å bli irrelevant, men å fremstå som en naiv tilskuer til historiens gang.
Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! Eboken kan du kjøpe her.
