Den råtne eliten slipper unna, mens folket straffes

Vi lever i et land med to rettssystemer. Ett for den vanlige mann i gata, som blir knust av lovens lange arm ved den minste forseelse, og ett for den politiske adelen, som slipper unna grov kriminalitet og maktmisbruk med en flat beklagelse.

Utenriksminister Espen Barth Eides innrømmelse onsdag føyer seg inn i et mønster av systemisk råttenskap som truer med å ødelegge nasjonen vår innenfra.

Utenriksministeren sier han gjorde en feil da han ikke erklærte seg selv og hele departementet inhabile da sønnen fikk jobb ved ambassaden i Paris. Det fremstilles som en glipp eller en forglemmelse. Det er den samme gamle leksa vi har hørt fra politikere, statsråder og diplomater gang på gang.

De utviste bare dårlig dømmekraft. De misforsto reglene. De er lei seg.

La oss være ærlige om hva som hadde skjedd dersom en vanlig borger hadde opptrådt på samme måte. Hvis du eller jeg hadde unndratt midler eller utnyttet systemet slik disse menneskene gjør, ville vi ikke fått sendetid på Dagsrevyen til å beklage oss. Vi hadde blitt pågrepet av politiet og kastet på glattcelle. Hjemmene våre ville blitt endevendt av uniformert politi mens naboene så på. Økokrim hadde beslaglagt hver eneste pc og mobiltelefon for å sikre bevis.

Vi så den samme kvalmende dobbeltmoralen da Hadia Tajik ble avslørt i pendlerboligsaken. Da hun ble konfrontert med fakta, forsøkte hun seg med at hun hadde glemt, misforstått eller ikke visste bedre. I realiteten var det snakk om ren skatteunndragelse. Prøv å fortelle Skatteetaten at du glemte å skatte eller at du utviste dårlig dømmekraft når restskatten forfaller. Det ville aldri blitt akseptert for en vanlig lønnsmottaker, men for toppen av Arbeiderpartiet holdt det å si unnskyld og trekke seg tilbake en stund.

Nå ser vi det samme mønsteret gjenta seg i Utenriksdepartementet og i kretsen rundt Nobelinstituttet. Mens Thorbjørn Jagland etterforskes for grov korrupsjon, nekter Nobelinstituttet å åpne bøkene for å vise hvilke gaver komitémedlemmene har mottatt. De gjemmer seg bak formaliteter, mens tilliten til Norge smuldrer opp internasjonalt.

Det er en arroganse som er til å ta og føle på.

Espen Barth Eide innrømmer at «feilen» hans gjorde at hele utenrikstjenesten var inhabil i ansettelsesprosessen for hans egen sønn. At ingen i systemet reagerte eller slo alarm, beviser at korrupsjon og kameraderi ikke er unntaket, men regelen, i disse miljøene. De beskytter hverandre og vet at de er hevet over loven som gjelder for oss andre.

Denne ukulturen er en kreftsvulst på det norske demokratiet. Vi kan ikke lenger sitte stille og se på at eliten plyndrer tilliten og verdiene våre, mens de dekker over for hverandre med unnskyldninger om dårlig hukommelse. Hvis vi skal overleve som rettsstat, må denne råttenskapen fjernes med roten. Det må få faktiske strafferettslige konsekvenser for makteliten, på lik linje med det som gjelder for den vanlige mann.

Tiden for beklagelser er forbi.

Kjøp bøker fra Document Forlag her!