EU trenger ikke lenger å stemme over frysing av russiske midler hver sjette måned. Nå er det besluttet at midlene skal fryses på ubestemt tid.

Dette ifølge det danske formannskapet, som lenge har vært en av de fremste forkjemperne for å utnytte de russiske midlene som i stor grad befinner seg på konto i Belgia.

Europeiske land har siden invasjonen av Ukraina i 2022 sanksjonert Russland ved å beslaglegge og «fryse» store midler. I disse dager forhandles det i EU om muligheten til å bruke disse midlene til å utbetale et såkalt erstatningslån til Ukraina. Beslutningen om at midlene kan fryses på ubestemt tid, anses som et stort forsert hinder. (NTB-Reuters)

Russland har reagert kraftig på planene om å bruke pengene til å støtte Ukraina. Kreml anser det som stjeling, og kommer neppe til å reagere særlig positivt på det nye vedtaket fra EU.

De fryste russiske midlene i Europa består av rundt 210 milliarder euro, rundt 2500 milliarder norske kroner.

Ap-regjeringen sa nylig nei til å stille som garantist for disse midlene, til tross for entusiaster som Venstre-leder Guri Melby.

Ikke noe gjennomslag for Venstre, Ap sier nei til norsk garanti for Ukraina-lån

Inntil nå har ordningen om å fryse de russiske midlene vært avhengig av at alle EU-land enstemmig er enige hver sjette måned. Land som Ungarn og Slovakia har hittil hindret dette, og kunne etterhvert i teorien ha tvunget EU til å gi pengene tilbake.

Enstemmighetsprinsippet i EU er dermed forkastet til fordel for Kiev, som styres av en gjennomkorrupt regjering som ikke engang har arrangert valg siden invasjonen 24. februar 2022.

Rundt 165 milliarder av de 210 fryste milliardene skal etter planen brukes til å gi et lån til Ukraina for å dekke utgifter til militære og sivile behov i 2026 og 2027. Lånet tilbakebetales først når Russland har betalt krigsskadeerstatning til Ukraina.

Absolutt ingen med fornuften i behold tror at Russland vil betale krigserstatning. Dette har aldri skjedd i historien at seierherrene betaler motparten erstatning. Nå som USA har trukket sin støtte, og EU er gjeldstynget med elendig økonomi, så er det ingen som på fullt alvor kan mene at Ukraina er i stand til å vinne denne krigen mot Russland.

Det jobbes for å få en avklaring rundt erstatningslånet før jul. Det europeiske råd skal møtes 18. desember for å sluttføre detaljene i erstatningslånet.

Trolig vil EUs vedtak skape store reaksjoner både i Kreml, Budapest og Bratislava. Det er absolutt grunn for å frykte russiske represalier, slik Belgia gjør, hvis EU virkelig gjennomfører dette.