Det vakte oppsikt da en skjeggete mann hoppet opp og jublet da Charlie Kirk ble skutt og drept:

Den jublende mannen forsøkte å forklare dette etterpå på X med at han forsøkte å avlede oppmerksomheten,slik at sikkerhetsvaktene kunne rømme:

Det trodde ingen på. Da det ble påpekt, svarte «David» at han er den gladeste mannen du noensinne vil treffe i hele ditt liv.

I en av meldingene etter drapet skrev han på X (han skriver etternavnet hans feil):

Det er tungt å miste Charlie Kurk, og vi sørger fortsatt. Jeg må nok forklare meg veldig snart, men hver løgn om meg bringer meg ett skritt nærmere å bli fullstendig død og i hendene på mobben. Skal jeg dø for hat eller underholdning? Sannheten vil tilfredsstille hver appetitt. Jeg er en far, og jeg føler vekten av Charlies tap for familien hans. Jeg står på mine falne brødre. Vi er ulikt utsatt for dette øyeblikket, så hvis jeg tar tak i mine handlinger, vil det skje etter en stund. Jeg ønsket ikke å ha ansiktet mitt overalt, jeg er livredd for familien min og trist for Charlies også. Jeg kan ikke bære begge deler. Vennligst be for Charlies familie.

Deretter gikk det noen timer før han igjen tok til X og skrev:

Jeg hører dem ROPE: KORSFEST! Sies det at kristne bare kan bli frelst ved hans død? Jeg er ikke Kristus, ikke gjør meg til Kristus. Og vær forsiktig med dine rop i sinne. Raseriet ditt er omfavnet. Jeg forstår, og noe bør gjøres, men mobbens grep er ikke rettferdighet, det er rekursive død for å ha drept feil ånd.

Og til slutt:

Jeg lovet å snakke, men bare etter stillhet, og bare til to. Jeg har allerede sikret meg én, den andre kommer. Jeg skulle ønske jeg kunne svare på alt som kommer inn, men det er ikke mulig, så tilgi meg. Det er mye sinne rettet mot meg, men jeg lover at dere vil forstå når jeg snakker, og jeg venter ivrig på en tilbakevending til stillhet. Noen er opprørte fordi jeg smiler, noen fordi jeg heier, og andre fordi de ikke har informasjonen ennå.
For alt Charlie representerte, var jeg der for ham, ikke for ordene hans. Jeg ville bare møte ham.
Vær så snill, vær så snill 🙏
Jeg er ikke som alle andre, og det er ikke bare å dømme meg ut fra et redigert klipp. Dere ville ikke ønske det for dere selv. Vær så snill

Den skjeggete mannen som kaller seg David på X, har flere poster om autisme.

Dersom mannen lider av autisme, og et uvanlig reaksjonsmønster, kan ikke det samme sies om studentpresidenten ved Oxford Universitet.

Den nyvalgte studentpresidenten ved Oxford Universitet greide ikke å holde tilbake gleden da Charlie Kirk ble drept. I en melding skrev George Abaraonye:

«Let’s go» er en vanlig frase for feiring blant generasjon Z.

Abaraonye hadde en debatt ved Oxford Universitet med Charlie Kirk så sent som i mai i år:

Abaraonye forsøker å ta seg inn igjen, men han greier ikke å komme med en uforbeholden beklagelse:

‘Last night I received the shocking news about a shooting at Charlie Kirk’s event. In that moment of shock, I reacted impulsively and made comments prior to Charlie being pronounced dead that I quickly deleted upon learning of his passing. Those words did not reflect my values.

‘To be clear: nobody deserves to be the victim of political violence. Nobody should be harmed or killed for the views they hold. 

‘I may have disagreed strongly with Mr. Kirk’s politics, but in death we all deserve respect, and I extend my condolences to his family and loved ones.

‘At the same time, my reaction was shaped by the context of Mr. Kirk’s own rhetoric – words that often dismissed or mocked the suffering of others. He described the deaths of American children from school shootings as an acceptable ‘cost’ of protecting gun rights. 

‘He justified the killing of civilians in Gaza, including women and children, by blaming them collectively for Hamas. He called for the retraction of the Civil Rights Act, and repeatedly spread harmful stereotypes about LGBTQ and trans communities. These were horrific and dehumanising statements.

‘My reaction was not a call for violence, but a raw, unprocessed response to what felt like a painful irony. I retracted those words almost immediately, yet I’ve been troubled to see some in the media ignore my retraction while amplifying my deleted comments. 

‘A standard of behaviour that is now leading to racist comments and a myriad of threats and discrimination made towards me. It is right to call out my insensitivity, but the same scrutiny must be applied to rhetoric that has caused real harm and continues to do so.”