Finansminister Jens Stoltenberg har med rette stilt spørsmål ved hvordan Høyre skal finansiere sine store skattekutt.

Høyre lover å gi store lettelser i skattene,  økt personfradrag, et arbeidsfradrag på 10.000 kroner og heving av frikortgrensen som vil koste staten rundt 36,5 milliarder kroner årlig.

Stoltenberg mener Høyre ikke har vist evne til å kutte i offentlige utgifter og advarer mot økt bruk av oljepenger. Det er sjelden jeg er enig med Stoltenberg, men her gjør jeg et unntak.

Jeg har i tillegg løsningen på hvor pengene skal hentes fra, i god Høyre-tradisjon.

For hva om Høyre i stedet for å krympe offentlig sektor og kutte i viktige tjenester, hentet et slikt beløp fra de trygdede, dem vi egentlig ikke trenger? De trygdede er jo en irriterende utgift for helt vanlige Høyre-folk som bor i Holmenkollåsen.

Med en slik trygdereform, altså å fjerne trygden, ville skattelette bli mulig uten å rane framtidens generasjoner eller øke oljepengebruken.

Finansministeren og Arbeiderpartiet vil selvfølgelig reagere på dette, men de burde jo stille seg spørsmålet: Trenger vi egentlig de trygdede?

Dette handler om prioritering. Vil man ha en velferdsstat som oppmuntrer til selvhjulpenhet og legger til rette for jobb og verdiskaping? Eller en stat som lar trygdeordninger bli en udiskutabel, fast post, samtidig som folk flest skal betale og staten må låne mer?

Høyre må være seg selv her og tørre å peke på at skattekutt kan finansieres på en måte som utfordrer etablerte privilegier. Da heter da ikke «gjør din plikt, hev din trygd», gjør det vel?

Så ja, vi trenger skattekutt. For vanlige Høyre-folk. Disse stakkars hardt arbeidende menneskene som kun har noen skarve titalls millioner på bok, skal da ikke behøve å måtte utsettes for trygdede. Det får jo være grenser.

Hva skal de trygdede leve av da? spør du kanskje. Men de kan da vel ta seg en jobb, sånn som alle andre? La nå Innside-Erna få tjene litt ekstra via sin ektemann. Det er henne vel unt. Hun er jo tross alt en veldig viktig person. Slike må jo tas vare på, for hva skulle vi vel ha gjort uten noen som kan bestemme over oss?

Her har Høyre en kjempefin valgkampsak, altså. Jeg kan sågar se for meg slagordet:

«Nei til trygd, ja til champagne!»