Erling Marthinsen 
Keir Starmer’s forslag om å øke forsvarsutgiftene vil kreve «betydelige» skatteøkninger, sier sjefen for Institute for Fiscal Studies (IFS).
Paul Johnson er direktør for tenketanken IFS. Han sa at skatteøkninger sannsynligvis vil være «det eneste valget som står til rådighet» for statsministeren. Kommentaren kom etter at Sir Keir presenterte regjeringens etterlengtede strategiske forsvarsgjennomgang i en tale i Glasgow, skriver The Telegraph.
Statsministeren har forpliktet seg til å øke forsvarsutgiftene til 2,5 prosent av BNP innen 2027 og har satt seg som «mål» å nå 3 prosent innen 2034.
Det er imidlertid fortsatt uklart hvordan regjeringen skal finansiere planene om å oppgradere landets væpnede styrker.
Ifølge Johnson har ikke Starmer og finansminister Rachel Reeves noe annet å ty til enn skatteøkninger. Dette ga han klart uttrykk for i et intervju med Times Radio.
– Det ser ut til at regjeringen ønsker å gjeninnføre vintertilskuddet til oppvarming. Den vurderer også å innføre en begrensning på to barn for å motta trygdeytelser.
– Vi har en utgiftsgjennomgang neste uke. Og hvis vi virkelig skal bruke ytterligere 10–15 milliarder pund i året på forsvar, samtidig som vi uunngåelig vil bruke mer og mer på helse og pensjoner og så videre, må man virkelig stille seg spørsmålet: Hvilke valg skal vi ta?
– Og jeg mener, for å si det rett ut, at det eneste valget vi har, hvis vi skal gjennomføre alle disse tingene, er noen ganske kraftige skatteøkninger for å finansiere det.
Men det er selvfølgelig ikke noe statsministeren eller finansministeren er villige til å si.
Starmer sier ifølge The Times at britene må være klare for krig. Russland fremheves som den store trusselen, så den kalde krigen har nå gjenoppstått.
Han sa også at forslagene ville forvandle Storbritannia til en «kampklar, pansret nasjon med de sterkeste alliansene og de mest avanserte evnene, rustet for de kommende tiårene».
Starmer sa han var «100 prosent sikker» på at tiltakene som er skissert i gjennomgangen «kan gjennomføres», men at de vil være avhengig av tilstanden i de offentlige finansene.
Det er allerede kjent at britene skal bygge 12 nye atomdrevne ubåter. Spørsmålet er om de klarer å rekruttere nok personell til å gjøre Storbritannia klare for krig. Det hjelper lite med nye våpenfabrikker hvis man mangler soldater.
Så å si samtlige infanteriregimenter i British Army er underbemannet, og Royal Navy må legge krigsskip i dokk på grunn av mangel på personale. Royal Air Force sliter, siden hudfarge og kjønn prioriteres mer enn evner, en katastrofal tanke når det dreier seg om krigføring på høyt nivå.
Independent skrev i oktober 2024 at den britiske hæren er på sitt laveste nivå siden 1793, før krigene mot Napoleon.
– Jeg er virkelig sint på forsvarsforholdene etter den forrige regjeringen: det er svart hull på milliarder av pund i forsvarsplanene, moralen i forsvaret er på et rekordlavt nivå, og antall soldater i hæren vil falle til under 70.000 neste år, sa forsvarsminister John Healey.
General Sir David Richards, en fremtredende tidligere forsvarsstabssjef, sa i desember til The Telegraph at forsvaret nå er i en «elendig forfatning».
Det britiske forsvaret har flere «mangfoldsgrupper» enn det har stridsvogner i drift. Faktisk har britene bare noen få stridsvogner flere enn Sveits, selv om det bor over 70 millioner mennesker i Storbritannia, sammenlignet med 9 millioner i fjellnasjonen Sveits.
Sveits har for øvrig ikke vært i krig siden 1847. Britene i samme periode vært gjennom oppløsningen av koloniene, Krim-krigen, krigen i Sudan, boerkrigen i Sør-Afrika, to verdenskriger, Suez, Falklandskrigen, Afghanistan, Irak og andre operasjoner. Dette er kun det jeg husker i farten.
Forsvaret i både Norge og England er ivrige etter å markere Pride-festivaler, og ansetter gender-rådgivere. Krigens kunst blir nedprioritert.
Mark Rutte, NATOs generalsekretær, støtter Keir Starmers forsvarsrevisjon og sier at hele Europa må være «klare for krig».
– Jeg ønsker velkommen den britiske strategiske forsvarrevisjonen. I en tid med økende trusler mot vår fred og sikkerhet, går Storbritannia i bresjen med en «NATO først»-strategi som prioriterer krigsberedskap.
Man får følelsen av å se en tidlig episode av Game of Thrones:
Winter is coming.
