Dagens Nyheter (DN) forsvarer retten til å etterforske mistanke om valgfusk – men bruker deretter lederplassen på å snakke om «hat» og «rasisme» mot somaliere.
Anklagene dreier seg om at utvalgte folkegrupper, hovedsakelig somaliere, er organisert til å stemme på Vänsterpartiet. Saken er under etterforskning.
Noe lignende har skjedd flere steder i Sverige, og metoden er ferdigutfylte stemmesedler hvor det allerede er krysset av «riktige» kandidater fra det foretrukne partiet. Vi har sett tegn til noe lignende i Norge.
DN skriver også om «falske kontoer» og vil helst gi skylden til dagens foretrukne enfant terrible, Russland.
«Rasistisk søppel hører ikke hjemme i debatten etter valget», lyder overskriften på en usignert lederartikkel i DN.
Avisen understreker først at det riktignok er riktig å etterforske mistanke om valgfusk, og at mediene bør rapportere om det, selv om det er somaliere som står bak.
Men så beskylder DN informantene om «hat» mot somaliere. Anklagene rettes både mot venstreradikale Expo, samt mot tenketanken Oikos, som ble grunnlagt i 2020 av Mattias Karlsson, tidligere gruppeleder for Sverigedemokraterna i Riksdagen.
DN forsøker også å rette leserens oppmerksomhet mot Russland, helt uten håndfaste bevis. De henviser til FOI-analytikeren Johannes Lindgren, som også anklager Putin for å stå bak kritikken mot klanstemming gjennom «falske kontoer» – også han uten noen bevis overhodet.
I Göteborgs-Posten skriver derimot Naomi Abramowicz på lederplass at rasismebeskyldningene flytter fokuset bort fra faktiske problemer i samfunnet som også får innvirkning på valget.
Abramowicz ønsker en mer åpen samtale om æresundertrykkelse og klankultur. Dette kunne ha gjort samfunnet bedre rustet, mener hun. I stedet ender debatten ofte opp i beskyldninger om rasisme når politikere eller debattanter tar opp aktuelle problemer.
GPs lederskribent gjengir dessuten Svenska Dagbladet, som nevner Järva, der rundt hundre eritreiske kvinner skal ha fått instruksjoner fra to prester om hvordan de skulle stemme. Også her rettes pekefingeren mot Vänsterpartiet.
Abramowicz viser også til en statlig utredning om parallelle samfunnsstrukturer.
Mange såkalt redaktørstyrte medier navngir ikke skribenten av sine ledereartiklar. Dette er ikke noe som gjelder spesielt for medier i Norge eller Sverige.
Document bruker også «Redaksjonen» som byline enkelte ganger, da som regel på slike ting som inkluderer flere deltagere, som Doc-TV – hvor navnene uansett presenteres i selve sendingen.
Et annet eksempel er hvis redaksjonen gir ren informasjon til leserne om tekniske problemer med publiseringer, nettside etc. Men sjelden eller aldri på kommentarstoff hvor man kritiserer personer eller institusjoner.
Usensurerte nyheter. Abonner på frie og uavhengige Document.


