LO har levert sitt høringssvar til Skattekommisjonen.
Organisasjonen vil beholde formuesskatten uten å foreslå noen sats, og avviser ethvert skille mellom «arbeidende» og annen kapital. Samtidig sier LO ingenting om kommisjonens forslag om å gjøre kollektivreiser og hotellopphold dyrere for vanlige folk. Resultatet er et innspill som rammer både dem med minst og dem med mest.
Vil ikke skjelne mellom kapitaltyper
LO avviser i høringssvaret at det gir mening å skille arbeidende kapital, altså verdier investert i egen bedrift, fra annen formue. Ifølge organisasjonen selv utgjør aksjer 90 prosent av det som ville falt inn under en slik kategori. Å unnta arbeidende kapital vil derfor i praksis bety å fjerne skatt på så godt som alt næringseierskap, mener LO.
NHO er uenig, og har argumentert offentlig mot nettopp dette i sitt eget innspill til kommisjonen:
«Den samlede eierbeskatningen blir fortsatt for høy», skriver organisasjonen, som mener formuesskatten ikke tar hensyn til bedriftenes likviditet og skatteevne.
Problemet er konkret. De fleste norske eiere av mindre og mellomstore bedrifter har ikke penger stående på konto til å dekke formuesskatten. Pengene ligger i maskiner, varelager og ansatte. For å betale skatten må mange i stedet ta ut utbytte, som i sin tur skattlegges på toppen av formuesskatten. Norge er sammen med Sveits og Spania blant de eneste OECD-landene som fortsatt skattlegger arbeidende kapital på denne måten.
Momsøkningen som ikke nevnes
Skattekommisjonen foreslår også å forenkle momssystemet ved å fjerne en av de to reduserte satsene. I praksis betyr det å heve laveste sats fra 12 til 15 prosent. Satsen gjelder i dag persontransport som buss, tog, fly, taxi og ferge, i tillegg til hotellopphold og kultur- og idrettsarrangementer.
En kollektivbillett er ikke en luksusvare for folk uten bil. Det er en nødvendighet, og den rammer likt uansett hvor mye man tjener. En slik avgiftsøkning veier tyngre for husholdninger med lav inntekt enn for husholdninger med høy inntekt, siden transport da utgjør en større andel av budsjettet deres.
Ifølge Dagsavisens gjennomgang brukte LO-leder Kine Asper Vistnes høringssvaret primært til å markere prinsipper, som progressiv beskatning og et bredt skatteforlik, fremfor konkrete tiltak. Hverken momsøkningen på kollektivreiser eller andre forslag som direkte rammer folk med lavest inntekt, er trukket fram som noe LO advarer mot.
Advarer om makt, tier om arv
I høringssvaret skriver LO at «opphopning av store formuer på få personer kan gi dem politisk makt og svekke demokratiet, slik vi har sett i flere land». Det er formuesskatten LO vil bruke for å hindre nettopp dette.
Økonom Kalle Moene har pekt på det samme problemet fra en annen vinkel: uten skatt på arv vil ulikheten bare øke, har han advart. Norge avviklet arveavgiften i 2014 og har i tillegg lav eiendomsskatt. LO nevner arv kun som bakgrunn for hvorfor formuesskatten er viktig, ikke som noe organisasjonen selv krever gjeninnført. Det etterlater et skattesystem der formue kan gå i arv helt uten avgift, mens den løpende formuesskatten fortsetter å ramme eiere med lite likvide midler år etter år.
