Det er ti år siden brexit, og NTB kjører full pro-EU-propaganda. Nå skal Norge inn i EU, og britene har forstått at de begikk en feil i 2015. Grunnen var desinformasjon og propaganda, får vi høre. Stikkord: Innvandring.

Et knapt flertall av britene stemte ja til forslaget om å «ta tilbake kontrollen fra Brussel» og definere forholdet til Europa ut fra egne interesser. Særlig innvandringsspørsmål oppptok brexit-tilhengerne.

2015 var året for folkevandring gjennom Europa. Britene så hva de så. Men det nevner ikke NTB.

De bruker Erik Oddvar Eriksen, professor i statsvitenskap ved Universitet i Oslo, som orakel.

Han sier at britene har forstått at de begikk en tabbe i 2015. Det har gått dårlig med Storbritannia. De har fått «ytre høyrepartiet Reform», som profitterer på polarisering.

Fremstillingen er uberørt av kontakt med virkeligheten, men er nyttig som illustrasjon på ideologien som preger NTB og akademikere.

Nå ser de sin sjanse: Krigen mot Russland og krigen mot Trump kan føre Europa sammen. Visste vi det ikke? Dette er planen! Det er greit å få det svart på hvitt.

Ifølge Eriksen var utfallet basert på desinformasjon og propaganda.

– Meningsmålingene viser at folk er innforstått med at det var feil, og at det er flertall for at de burde gå inn igjen i EU, sier han.

Økonomiske konsekvenser

Eriksen viser til at brexit har fått negative økonomiske følger for det britiske samfunnet.

Det amerikanske nasjonale byrået for økonomisk forskning har beregnet hvordan den britiske økonomien har utviklet seg sammenlignet med en videreføring av EU-medlemskapet.

Byrået viser til at landets bruttonasjonalprodukt er 6–8 prosent lavere enn hvis landet hadde forblitt i EU. Sysselsetting og produktivitet er beregnet til 3–4 prosent lavere, og investeringer er redusert med 12–18 prosent.

Den politiske usikkerheten rundt brexit fikk handelspolitiske konsekvenser. Den førte til færre investeringer, mindre etterspørsel enn forventet og lavere produktivitetsvekst. Salg av britiske varer til EU er blitt vanskeligere, også innreisereglene for briter. Men EU er fortsatt Storbritannias langt viktigste handelspartner.

– Brexit har ført til polarisering og stor misnøye, sier Eriksen.

Mangel på respekt for politikk i sin alminnelighet og økende forakt for de etablerte partiene som har styrt vekselsvis i hele etterkrigsperioden, er påtakelig. Ytre høyre-partiet Reform UK med Nigel Farage i spissen vokser i takt med økende misnøye.

Beveger seg tilbake mot EU

I dag jobber den britiske regjeringen igjen for å knytte seg til EU på forskjellige måter, særlig innenfor områdene forskning og utdanning.

Storbritannia er på nytt knyttet til forsknings- og innovasjonsprogrammet Horisont Europa, og fra 2027 blir de også en del av Erasmus+. Det betyr at norske studenter igjen kan reise gratis på utveksling til populære universiteter som London School of Economics, Kings College og Universitetet i Edinburgh.

– Det er vel der, som i Norge, at myndighetene ønsker å ha mest mulig med EU å gjøre, fordi de mener de kan tjene på det, sier Eriksen.

Han peker på at Storbritannia samarbeider særlig tett med EU om utenriks- og sikkerhetspolitikk.

Hvordan tror du brexit vil se ut de neste ti årene?

– Vi har en helt annen global situasjon nå enn for ti år siden, med kriger og et USA som har blitt helt uforutsigbart når det gjelder de verdiene som vi forventer de skal støtte opp under.

Eriksen mener disse faktorene kan føre til et mer samlet Europa, med større integrasjon og mer samarbeid i årene framover. (NTB)