Erling Marthinsen 
Etter at diktatoren Maduro ble styrtet, råder en gullrushmentalitet i Venezuela: Amerikanske og europeiske oljeselskaper kjemper om reservene i verdens mest oljerike land.
Men utviklingen er også interessant for europeere fra et annet perspektiv, mener Die Welt.
USAs spesialutsending Laura Dogu fikk et kyss, Chevron-lederne et vennlig håndtrykk. Det som skjedde på Miraflores-palasset i Caracas var kanskje det mest synlige tegnet på de dramatiske endringene som forholdet mellom den tidligere ideologiske nemesisen Venezuela og USA gjennomgikk på bare fire måneder.
En avtale ble signert av Chevron og det venezuelanske statseide selskapet PDVSA. Avtalen øker den amerikanske eierandelen i et konsortium i Orinoco-beltet til 48 prosent. Regjeringen i Venezuela signerte torsdag også leteavtaler med to andre amerikanske energiselskaper.
Laura Dogu er blitt erstattet av John M. Barrett. En av hans første offisielle handlinger var å besøke det venezuelansk-amerikanske handelskammeret og lansere et informasjonsprogram for interesserte investorer.
Amerikanerne sikrer sin ledende posisjon i tildelingen av råvarelisenser i Venezuela, men også europeerne presser seg på.
Anklagene om at arrestasjonen av Maduro var et brudd på folkeretten, skyves i bakgrunnen av en mentalitet som preges av et mulig gullrush.
«Økonomisk sett har vi fortsatt en ganske vanskelig situasjon, men det er en viss grad av stabilisering. Måten Washington håndterer denne situasjonen på, gir noen indikasjoner på at ting faktisk er under kontroll», sier professor Vladimir Rouwinski, ekspert på internasjonal politikk ved ICESI-universitetet i Colombia i et intervju med Die Welt.
Europeiske selskaper later til å tenke at det ikke lenger har noen hensikt å bekymre seg over Maduro, som trolig vil avslutte sitt liv i et fengsel i USA.
Realismen rammer også et Europa i energikrise, for Venezuela står for verdens største forekomster av olje og gass.
Med anslagsvis 303 milliarder fat olje besitter det søramerikanske landet omtrent 17 prosent av verdens anslåtte reserver, noe som plasserer Venezuela på førsteplass – foran Saudi-Arabia (267 milliarder fat) og Iran (208 milliarder fat).
Europeerne er godt klar over dette, og krigen i Iran og blokaden av Hormuzstredet gjør tilgang til venezuelansk olje enda viktigere.
USAs finansdepartement har lettet på restriksjonene mot Venezuela. Dette utnytter europeiske selskaper som BP, Eni, Repsol og Shell, i tillegg til amerikanske selskaper som Chevron.
Til og med Brasil, med president Lula som en av de mest høylytte kritikerne av USA i Latin-Amerika, ønsker å dra nytte av den nye situasjonen.
Mercosur
Venezuela er også et opprinnelig medlem av den søramerikanske handelsblokken Mercosur, men har vært utestengt fra blokken siden 2016 på grunn av den grove volden mot sin egen befolkning.
EU har forsøkt å innlede et samarbeid med Mercosur, noe som skapte raseri blant europeiske bønder før jul. Avtalen ble stoppet av EU-parlamentet i januar.
Siden Maduros arrestasjon ber flere latinamerikanske land om at Mercosur vurderer suspensjonen på nytt. Det internasjonale pengefondet (IMF) rekker også ut en hjelpende hånd og vurderer å tilby et økonomisk støtteprogram.
Europeiske bønder vil neppe akseptere en restart av Mercosur-samarbeidet uten massive protester.
Venezuela står imidlertid fortsatt overfor en «svært vanskelig vei» for å gjenopprette makroøkonomisk og finansiell stabilitet, sa IMFs administrerende direktør Kristalina Georgieva.
«Etter en syv års pause er vi fast bestemt på å bli aktivt involvert i Venezuela for å gjøre vår del i å hjelpe landet med å oppnå makroøkonomisk og finansiell stabilitet og sikre at folket i Venezuela kan se frem til bedre tider.»
Venezuela sliter med en ustabil energiforsyning og stadige strømbrudd. Ifølge Venezuelas president Delcy Rodríguez er landet i direkte kontakt med blant annet det tyske selskapet Siemens Energy for å løse problemene.
En storkontrakt kan være i vente for det tyske selskapet, ettersom de hjemvendte oljeselskapene trenger en pålitelig strømforsyning.
Caracas under Maduro skyldte på opposisjonens sabotasje for strømbruddene. Denne fortellingen har endret seg etter at Maduro ble hentet av USAs absolutte elite av soldater, Delta Force.
